Skiløyper – hva er lov å gjøre i dem?

«I utmark kan enhver ferdes til fots hele året..». Slik lyder allemannsrettens hovedregel. Den står i friluftsloven § 2 . Betyr dette at det er lov å gå til fots i skiløyper? Og hva med ridning, sykling og hundekjøring. Er dette OK å gjøre i preparerte skiløyper?

Det korte svaret er: – «Nei».

Løsningen finnes i forlengelsen av hovedregelen, som sier: «…når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.» Riding, sykling og hundekjøring er alle aktiviteter som hører til allemannsretten. Men den frie ferdselsretten gjelder bare så lenge man ikke ødelegger for andre. Den generelle hensynsregelen står også i friluftsloven § 11, som innleder slik:

«Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre…»

Det er altså ikke lov å ferdes på en måte som gjør at man ødelegger preparerte skiløyper.

Men ingen regler uten unntak. Det litt lengre svaret på om man kan trille barnevogn eller sykle i skiløyper er derfor at: – «Det kommer an på». Noen ganger er forholdene så harde at man ikke etterlater seg et eneste fotavtrykk. Noen kommuner har valgt å gi egne forskrifter om hva som er lov å gjøre i skiløyper. Bergen kommune har en forskrift om at sykling er forbudt i alle lysløyper når disse er preparert for skiløping. I friluftsområdene i Kristiansand kommune gjelder både for lysløypene og øvrige skiløyper er det forbud å gå (annet enn på ski) i preparerte skispor, både klassisk og fristil. Det samme ble i 2013 vedtatt for lysløyper i Grimstad kommune.

Les også Lysløypa for alle

24 thoughts on “Skiløyper – hva er lov å gjøre i dem?

  1. Anbefaler å bruke begrepet «skispor» i denne sammenhengen. Det er fottråkking i selve skisporet (skisporene) som ikke bør aksepteres. At folk tråkker mellom skisporene, men fremdeles i skiløypa (på en måte), eller skitraseen, bør normalt være greit. Dette fungerer fint der jeg bor, den preparerte løypa/traseen er bred nok til fotfolk også. Dessuten vil det være nærmest umulig å håndheve forbud mot tråkking mellom sporene, det vil nok virke for ekskluderende, og unødvendig pirkete. Hos meg tråkker folk mye mellom sporene, og vi er fornøyde så lenge de ikke tråkker i selve det sporet. Det er vanlig av løypebasen setter bare ett spor (jeg kaller et «vanlig dobbeltspor» for ett spor, vi har jo to ski som skal ha hvert sitt spor) på sida, og lar resten være flatpreparert. Folk har blitt flinke til å fottråkke bare der det er flatpreppa, og altså ikke i selve skisporet.

    • problemet er at de går i skøytesporet og i utforkjøringer blir det vanskelig å ploge på grunn av fotspor. Hadde en ganske stykk ulykke i fjor med en 12 åring som hektet ski fast i et forspor og trynte.

    • Hei. Jeg er uenig med deg, Oddvin. Dype fotspor/sykkelspor/barnevognspor der det er flatpreppa ødelegger for oss som bruker skøyteski. Det flatpreppa området blir ikke lengre flatt, men ujevnt. Særlig hvis det tråkkes/sykles mens det er mykt, og deretter blir kaldt. Å gå på beina(tråkke) langs den smale delen på yttersiden av av det vanlige dobbeltsporet er akseptabelt!

  2. Her kan man være uenig med meg hvis man er forkjemper for fristil skiløping i den delen av traseen som er flatpreppa, og dermed mene at det ikke bør være lov å fottråkke der. Men da mener jeg at man stort sett kan vise til konkurranseanlegg for fristil, og at skal man gå fristil over alt , må man tåle litt ujevn flatprepping.

    • Helt uenig, men forstår at det må brøytes flere veier/løyper med lys for de som vil gå på bena for at det skal bli mindre konflikter. At det er fotspor i skøytesporene er mindre irriterende enn folk som går 3-4 i bredden og ikke viser tegn til å vike noe… Og snøfter når de må flytte seg…

      • Skikøyting ødelegger også klassisk-sporene når det skjer i samme løypa. Ikke like mye som noen som tåkker i dem med sko, eller store hunder som insisterer å løpe i sporene, men likevel blir sporene som de aller fleste bruker ødelagt av de få som skøyter på ski. Hvordan forholder loven seg til skøyting da?

  3. Tilbaketråkk: Pisk eller gulrot i skisporene? | allemannsretten.no

  4. Når man skal regulere konflikter mellom ulike brukergrupper i preparerte skiløyper på annen måte enn bare å vise til plikten til å ferdes «hensynsfullt og med varsomhet», tror jeg at man ikke kommer utenom å klassifisere ulike typer løyper/løypestrekninger.
    Det samme gjelder finansieringen av løypeprepareringen.
    På løypestrekninger som er naturlige ferdselsårer (dvs. løypeavsnitt som ofte utgjør bare en del av en skitur, f.eks. på vei til et fjellområde e.l., eller løyper som prepareres langs med skogsbilveier som også er attraktive for fotgjengere), vil treningsentusiastene i større grad måtte finne seg i å møte folk med hunder eller folk på truger eller til fots. Og man vil måtte finne andre finansieringsmodeller for skiløypeprepareringen enn de mye omdiskuterte løypeavgiftene.
    Topp-preparerte treningsløyper og lysløyper med klar hovedmålgruppe «langrennsløpere» burde etter mitt syn legges så langt som mulig slik at de ikke kommer i konflikt med naturlige ferdselsårer. De vil da få mer karakter av «idrettsanlegg», slik at ferdselsrestriksjoner og ev. løypeavgift lettere vil få aksept blant brukerne.

    Apropos hund: På illustrasjonsbildet her vises et skilt «trekkhunder – hundespann tillates ikke i oppkjørte skiløyper». Hvordan er definisjonen på en trekkhund? Når en person snørerkjører med en hund (eller to, eller tre) – da er hunden en trekkhund – «eller hur»? Er det tillatt å gå med hunden(e) løs(e) i de oppkjørte skiløypene (ettersom de jo da ikke trekker)? Eller er det ment «hundespann» definert som «kjøring med hundeslede der sledeføreren står på sleden og ikke går på ski»?
    Med andre ord: Et skilt kan også skape mer uklarhet enn klarhet … 😉

  5. Tilbaketråkk: Ikke gjør dette (hjemme) | allemannsretten.no

  6. Tilbaketråkk: Lov og rett i skiløyper | allemannsretten.no

  7. Jeg skøyter, da hjelper det fint lite om klassisk-sporene er bevart og de 2,5 meterne i mellom (skøyte-sporet) er opptråkket og de gående går 3-5 i bredden og ikke ønsker å slippe oss skiskøytere frem. De faktisk gir uttrykk for at jeg er frekk som holder på min rett og bruker ca. en meter bredde av skøyte-sporet, MERK sporet.

  8. Her jeg bor blir det også kjørt opp løyper med tanke på både klassisk og fristil. Løypene brukes til trening av den lokale skigruppa, og er også åpne for publikum. Det er ikke enkelt å skøyte når det er store hull etter gående mellom sporene, altså i frisstilområde. Jeg kan ikke forstå hvorfor folk ikke heller spenner på seg et par ski når de vil bruke løypene. Etter min tolkning av Friluftsloven paragraf 2, er det klart ulovlig å gå på beina når underlaget er mykt, og dermed ødelegge fristilområdet på stedet der jeg bor.

  9. Respekterer absolutt skiløyper som rytter til hest i skogen, men er det «lov» å krysse sporet for oss? noen ganger må man jo over «veien»…. hva mener dere om det?

  10. Der jeg rir lager de skispor på grusveiene i skogen,altså veier som ellers er flittig brukt av turgåere,ryttere og syklister.Noen steder er dette også veier som går parallellt med bilveien,og dermed er en substitutt for gangveier.Når disse da blir kjørt opp om vinteren,betyr det da at jeg ikke skal kunne bruke disse veiene til ridning og turgåing?

    • Hei Silje.
      Det kan fort diskuteres om det kanskje egentlig er forbudt å lage skispor på traseer som ‘normalt’ brukes til turgåing 🙂 Det er jo ikke akkurat ‘hensynsfullt’ å ‘ødelegge’ en turvei med skispor 🙂

  11. Jeg tror denne loven ikke vil gjelde for skispor, da dette ikke er noens eiendom, men flatpakka snø i områder der alle kan ferdes fritt. Å ødelegge snø vil neppe være dekket av paragrafen, da den allerede er «ødelagt» av preppemaskiner, og slik sett ikke naturlig. Skiløyper er å tilrettelegge natur for menneskelig bruk, så hvis denne hindrer folk fra å gå, så er det vel skiløypa som må vike?

    Jeg tror vi som er glade i å gå på ski gjør best i å se på folk som går i skiløypa med blide øyne, og heller tåle at det må preppes litt oftere. Det er så mange konfliktlinjer mellom ulike brukere naturen allerede, at jeg tror det er lurt å la denne hvile. Gange er tross alt menneskets basisegenskap, og hvis dette er eneste mulighet for folk til å oppleve naturen vinterstid, så la det gå. Smil og skli videre! Snøskutere i skipor derimot…

  12. Hei! Etter hva jeg forstår er forfatteren av dette innlegget dr.juris, og således åpenbart i stand til å argumentere litt mer fullstendig enn dette.

    Er det noen sjans for å få se hele resonnementet som ligger til grunn for det bombastiske «nei» som presenteres innledningsvis? Som jurist og lektor i juridiske fag finner jeg både ordlydstolkningen og konklusjonen tvilsom, men siden jeg ikke har oversikt over hele rettskildebildet unnlater jeg foreløpig å konkludere. 🙂

    Mvh Thor Arne Angelsen

  13. «Men den frie ferdselsretten gjelder bare så lenge man ikke ødelegger for andre.»
    Så hvorfor lager man da skispor i en turløype ? Ødelegger man da ikke for alle de som går på beina i disse hele året ?

    • Dersom du i å lage skispor inkluderer å produsere snø og legge den ut på ei bar turløype, har du muligens et poeng, men i normaltilfellet vil jeg si at skispor settes der naturlig snø alt har gjort turløypa utilgjengelig for dem som går på beina.

      • Kanskje man kan se på turløypa som gangvei om sommeren og skispor om vinteren? Det er jo steder hvor skiløypa går om vinteren som ikke er skiløype også om sommeren. Da må det være mulig for gangveier å være gangveier bare halve året også.

  14. Synes det er trist når fotgjengere ødelegger skispor, men ok å bruke dem til fots hvis de er harde nok. På den annen side erfarer jeg at de mest hissige skiløperne også er å finne på sykkel på smale stier om våren. Da maler de bløte stier i vårløsningen til gjørme, ødelegger gressrøtter slik at stien forblir et gjørmehull hele sommeren. Da er ikke reglen om at man ikke skal ødelegge for andre så viktig lenger, for man trener jo til Birken… Idiotene poserer med selfies, fulle av gjørme og er så stolte over at de nok en gang har ødelagt en sti for gående.

  15. Still deg selv følgende spørsmål før du legger ut på fottur i skispor (med skispor menes her både spor for klassisk og skøyting):

    – Ville jeg gått tur her hvis det ikke var brukt penger, tid og krefter på å kjøre opp nettopp disse sporene? Ville det vært praktisk og normalt for meg å legge ut på spasertur i nettopp dette terrenget på denne årstiden uten at noen hadde preparert her?

    Hvis svaret er nei på dette spørsmålet, så går du i en skiløype. Det neste spørsmålet blir da:

    – Ødelegger jeg den planerte overflaten i skøytesporet eller sporene i klassisksporet ved å gå her (blir det hull i den planerte overflaten i skøytesporet eller brudd i sporene i klassisksporet)?

    Hvis svaret er ja på dette spørsmålet, så er du ikke lenger i overensstemmelse med allemannsretten.

    Hvis svaret er nei, så ønsker jeg deg en god tur og en fortsatt fin dag.

  16. Tilbaketråkk: Lysløypa for alle | allemannsretten.no

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s