Urban allemannsrett

Innmark eller utmark?

Slår man opp på Snarveien i sentrumskartboka for Oslo, ledes man til gangbroen mellom Oslo City og Oslo Sentralstasjon. Inneklemt mellom høyhus og trafikkmaskiner, hevet over tungtrafikken, er Snarveien de gåendes venn i asfaltjungelen.

Det er ikke alltid lett å være fotgjenger i byen. Gjelder allemannsretten i asfalterte strøk? Friluftslovens hovedregel er at det er fri ferdsel i utmark, men ikke i innmark. Alle områder hører til i en av disse to kategoriene. Det kan skape hodebry. Asfalterte plasser, trapper og brosteinsganger høres ikke ut som verken innmark eller utmark?

Vegloven sørger for at offentlige veier og gater skal være åpne for allmenn ferdsel. På private veier er det lov å ferdes til fots, og det er lov å ri og sykle. Men friluftsloven har også begrensninger, for å beskytte privatlivets fred. Det er ikke fri ferdselsrett på private veier som går over gårdsplass eller innenfor beboernes private sone. På offentlig vei kan man av og til ferdes helt inntil husveggen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s