Løypa ble vei

Alle store veier har engang vært en liten sti.

I hvert fall mange av dem. Men ikke alle stier vokser seg større og blir til vei. Noen forsvinner, andre blir stengt.

Var sti som liten?

Hvis folk i et området har brukt en sti i «alle år», gjelder da ferdselsretten fortsatt? Også hvis en ny grunneier ønsker å bruke området til noe annet?

Allemannsretten er «ferskvare». Vurderingen av hvor det er lov å ferdes, gjøres her og nå, uavhengig av historisk bruk.

At en sti har vært i bruk lenge, er normalt ikke nok til at retten til bruk også er sikret fremover i tid.

Men det finnes noen rettsregler om langvarig bruk. Felles for både hevd og alders tids bruk er imidlertid at brukerne må være i god tro;  den som ferdes på stien tror han har en særlig rett til dette.

Friluftsloven har ingen regler som hindrer at stier kan legges ned eller stenges som følge av annen lovlig virksomhet, for eksempel utbygging. Stier er svært sårbare. Derfor er det viktig at kommunen tar disse ferdseslårene med i planene hvis  ønsket er at de skal holdes åpne når et område bygges ut.

Se også tidligere bloggpost: Vern om stier – og hjemmelen som forsvant.