Bålregler – ikke brenn deg på paragrafene

Det står ingenting om bål i friluftsloven.

Men leirbålet hører til tradisjonen og er en del av allemannsretten.

Bålregler finnes blant annet i forskrift om brannforebygging § 3. Forskriften var ny i 2015, og erstattet den tidligere forskriften om brannforebyggende tiltak fra 2002.

Ikke lek med fyrstikker

Det står ikke i noe sted i lovgivningen at det er tillatt å brenne bål. Reglene handler om forbudene. Det er forbudt å tenne ild eller gjøre noe som kan være brannfarlig utendørs, slik at det kan føre til brann. Forbudet berører også for eksempel bruk av primus, engangsgrill og sigarettrøyking. Bål må ikke forlates før det er fullstendig slukket.

Forskriften om brannforebyggende tiltak presiserer også det de fleste forbinder med bålreglene: forbudet mot å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark i perioden 15. april til 15. september. Lokalt kan det ofte være strengere regler.

Hva med ved?

Uten ved, intet bål. Det er praktisk med kortreist brensel. Hvor mye kan man forsyne seg på stedet, uten å spørre grunneieren? I straffeloven fra 2005, står det i § 323 at det er straffritt å tilegne seg: «naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett..» Bestemmelsen har av grunner det vil føre for langt å forklare, ennå ikke trådt i kraft. Og forgjengeren ble opphevet fra 1. januar i år. Her er det forviklinger.

Men kort fortalt: Til bålet kan du bruke tørre kvister og greiner, og annet som har ubetydelig økonomisk verdi.

5 thoughts on “Bålregler – ikke brenn deg på paragrafene

  1. Hei Marianne
    Gjengs oppfatning av «hensyn» er i sterkt forfall, og kan bla sees i forbindelse med nettopp bålbrenning. Når familiefedre og mødre lærer sine barn å fyre opp bål på nakent fjell/svaberg, er hensynet til naturen og evnen til å se de praktiske følgene av ens aktiviteter ettertrykkelig lagt på hylla. For når far eller mor skal slukke ilden henter de gjerne en pøs med vann som de slår rett på glohett fjell med den følge at fjellet slår store sprekker og skades for alltid. Da er det tross alt bedre å gjøre opp ild i sand eller jord. Det foreligger også en åpenbar jomfruelig og selvisk trang til å fyre opp et bål der det ikke har vært gjort tidligere, fremfor å gjøre opp ild i et gammelt ildsted. I områder med høy besøksfrekvens resulterer dette ganske raskt i at området blir et lite vakkert skue med vandalisert fjell og sotflekker overalt.
    Allemannsretten, slik den utformes i moderne tid, står etter mitt syn i sterk kontrast til et stadig stigende behov for å ta hensyn til miljøet. Å slippe til «allemann» til i utmark har etter min erfaring vist seg å være den største trusselen den sårbare naturen står overfor. Mennesket utgjør i det hele tatt en enorm påkjenning på naturen, og vi har bevist til fulle at vi burde vært hindret adgang til mesteparten av vår sårbare jord. At det er Miiljøverndepartementet som forvalter allemannsretten, er jo i beste fall en gigantisk misforståelse!

    Vidar

  2. Tilbaketråkk: I Oslo kommune er tradisjonelt friluftsliv ulovlig | Den eklektiske forslagskassen

  3. Hei mange gode ord fra Vidar her – men alle poler må ha en motpol, ellers ingen balanse.
    Jeg noterer meg at det skrives med utropstegn, og det er vel gjerne det man må «for og bli hørt»?
    Kanskje en da får passe på og fyre bål på et sted hvor man vet de kommer til og sprenge bort berg for å bygge nytt boligområde, eller der det skal borres etter jordvarme, eller et sted hvor en ny motorvei skal gå, eller hvor noen har tenkt til og støpe nye brokar for ei ny forbindelsesbro mellom øyene på kysten/ skjærgården, da forsvinner jo de stygge sårene man lager på berget allikevel. Har vært en del ute i friluft med barna, både ved sjøen og i skogen – Jeg har tilgode og høre andre foreldre som skal fyre bål si; «Barn – når man skal fyre bål, er det viktig og gjøre det på nakent berg – det er det beste stedet!» Det jeg derimot har sett, er at mange velger et sted som noen nettopp har fyrt bål før, gjerne da et sted hvor det faller seg naturlig, dvs. en sprekke, revne hvor naturen selv har sprengt ut en bit pga. vann/ is ved årstidsskifte. Og med hånden på hjertet…det er ikke slik at vi aldri har sett en bålplass på stranda med steiner rundt? Noen gjør altså det også. Men hva er værst? – engangsgriller som ligger og flyter overalt eller kanske en (eks. 5 mm tykk bit på 40-50 cm²) som har løsnet fra en bergsprekk som allerede naturen har jobbet fram? Tror nesten jeg bedre kan leve med en sotflekk på et berg, i stedet for en kystlinje full av gedigne hyttekompleks med mammutbrygger. En annen ting som gjør meg bedrøvet er og se berg i skjærgården som har blitt «tagget» med sprayboks, eller offentlige toaletter tilknyttet badeplassen, eller knuste flasker i strandkanten, som uoppmerksomme badegjester kan tråkke på. Så hva gjør vi «for» skjærgården og alle dens vakre berg? Skal vi flytte fokuset litt…? Til slutt skal skrive noe som dere egentlig ikke bør ta så mye hensyn til, men jeg klarer liksom ikke dy meg: Det er altså istiden som har laget disse bergene! Blir istiden fornærmet om vi endrer på den slipejobben den har gjort? Er det OK og forsøple Mount Everest med masse døde menneskekropper? Galdhøpiggen er vakker på avstand – Er det like vakkert og se på alle kampesteinene på veien opp? Hva er vakker natur? Kan noen skade seg på berg som ikke lenger er glatte og sleipe etter regnvær? Var det vakkert med «fakkelmannen» i lia ved Lillehammer under OL -94? Er Fløyen som henger over Bergen by like vakkert med fløyenbanen? Skal vi fortsette og utvinne marmor i Fauske? Kommer forskere til og stille seg dette store spørsmålet når de graver fram våre svaberg om noen hundre år for og finne ut hvordan vi levde;» Hvorden kunne de lage så store sår på disse vakre bergene? Hva tenkte de på?»

  4. Hei Frode
    Tror vi er sånn noenlunde enige her, men har allikevel lyst til å kommentere litt…
    Jeg har heller aldri hørt en forelder si; «vi bør gjøre opp ild direkte på fjell og helst på et sted ingen andre har gjort det før, for da lager vi mest skade..» Men det er dette med eksempelets makt, da. Om enn i en noe nær bevisstløs tilstand. Vi adopterer store deler av våre foreldres oppførsel og praksis, enten vi vil eller ikke. Å sammenligne sotflekker og sår i svabergene med hytter og andre bygninger blir å ta mitt poeng litt ut av proporsjoner. Og hva noen mener om dét om hundre år bryr jeg meg ikke så fryktelig mye om i denne sammenhengen. Jeg bryr meg imidlertid mer om hvordan det ser ut akkurat nå, og om hva det sier om oss som mennesker i dag. Og når dét er sagt; når det blir mange nok av de stygge sotflekkene og alt søppelet og støyen, vil jeg mye heller foretrekke at det ligger en pen hytte der eid av mennesker som tar vare på og respekterer stedet de får forvalte. Det er nå slik jeg ser det.
    Poenget mitt er at mennesket mister mer og mer sin nærhet til og kunnskap om naturen og de følgene vår oppførsel får. Det er finnes alt for mange tydelige og triste spor etter store mengder kunnskapsløse og (bevisst eller ubevisst) hensynsløse mennesker som ferdes i sårbare områder. Det gjelder selvsagt ikke alle som ferdes i naturen, men det gjelder urovekkende mange. Mitt overordnede poeng er derfor at det er et paradoks at Miljøverndepartementet så bramfritt forfekter «allemanns» rett til «fri ferdsel» i naturen, når det er lett å se hva slags nedslående konsekvenser dette får. Konsekvenser MD burde ha vett til å forstå at er deres oppgave å stanse/begrense. Ikke stimulere.
    Tagging i skjærgården, engangsgriller, døde kropper på iskalde fjelltopper og malplasserte byggeprosjekter er åpenbart skrekk-eksempler på disrespekt for naturlandskap og fauna, og er absolutt sider ved menneskets tidsaktuelle praksis det er interessant å diskutere (og korrigere), men det er egentlig en annen diskusjon.

  5. Jag undrar om du kunde tänka dig att förklara lite mer ingående när det gäller vad man får ta som ved?
    Som jag tolkar dig så kommer man när den nya Straffeloven införs, inte få lov att fälla stående döda träd för att skaffa sig ved? Det kanske man inte har fått lov att göra efter den gamla Straffeloven heller? Men praxis är sådan att man gör det, det ser man även i Nationalparker (exempelvis i Grötådalen i Femund) där omsorgen eller hänsynen om naturen borde vara större.
    Det vore intressant att få läsa hur du ser på det ekonomiska värdet på ett stående dött träd, är det av litet/inget ekonomiskt värde eller har det ett större värde?
    En annan aspekt som också vore intressant om du kunde utveckla mer är frågan sett utifrån den generelle hänsynsaspekten i §11. Jag tänker på värdet som det döda trädet har för den biologiska mångfalden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s