Hvor er det lov å sykle? Foto: Marianne Reusch

Allemannsrettens hovedregel om fri ferdsel i utmark gjelder ferdsel til fots. For sykling har friluftsloven egne regler.

Hovedregelen

Utgangspunktet er at alle og enhver fritt kan sykle på stier og veier i utmark, se friluftsloven § 2 annet ledd. På fjellet, det vil si over tregrensen, er det også tillatt å sykle utenfor stier og veier. Fra 1 januar 2012 fikk friluftsloven en ny regel i § 3a som sier at det også er tillatt å sykle på opparbeidede stier og veier gjennom innmark som leder til utmark. Mer om: innmarksferdsel og ferdsel på privat vei og opparbeidet sti.

Hensynsregelen

Alle former for ferdsel begrenses av den alminnelige hensynsregelen i friluftsloven § 11 som sier at enhver som benytter seg av ferdselsretten er forpliktet til å opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. I praksis kan hensynsregelen innebære at man innimellom ikke kan sykle steder det ellers er tillatt å sykle, for eksempel hvis det er svært vått og fare for skade på grunnen.

Forbudt for syklende (Skilt 306.6)

Sykkelforbud

Grunneieren kan ikke på egen hånd forby sykling som er tillatt etter friluftsloven. Men kommunen kan i samarbeid med grunneieren begrense sykling på bestemte strekninger eller i bestemte områder. Slike regler skal i så fall vedtas gjennom forskrift. Her er noen eksempler: I Bergen er det forbudt å sykle på mange av turveiene i Fløyen-området. På Garnbakken friluftsområde i Våle i Vestfold er sykling forbudt. Og i Søndre Jeløy landskapsvernområde i Moss i Østfold er sykling forbudt på turveger merket «gangveg» og på stitråkk. Lokale forskrifter som begrenser sykling går foran friluftslovens generelle regler.

Les også: Lov og rett for terrengsyklister og Sykkel vs. ski