Allemannsrett i andre land

En utbredt oppfatning er at allemannsretten er et særnorsk fenomen. Men vi er ikke de eneste. Og vi var heller ikke de første.

Allerede i 1907 ble befolkningens rett til å ferdes fritt i skog og utmark, samt retten til å plukke ville bær og blomster, lovfestet i den sveitsiske sivillovboken artikkel 699. Blant de nordiske landene var Island først ute med å lovfeste almannaréttur i 1956. I dag står disse bestemmelsene i den islandske naturvernloven fra 1999, kapittel III. Sverige og Finland har også allemannsrett. Reglene i disse landene er uskreven sedvanerett som innholdsmessig i hovedtrekk tilsvarer reglene i Norge. Danmark har i utgangspunktet ikke allemannsrett. Men den danske naturbeskyttelsesloven kapittel 4 har regler som gir allmennheten adgang til ferdsel i naturen, også på privat eiendom. Danmark har for eksempel siden 1969 hatt lovfestet rett til ferdsel på private strender, og rett til opphold inntil 50 meter fra bebyggelse. Skottland innførte allemannsrett ved lov i 2003.

Mange land har ikke allemannsrett slik vi tenker på det, men har likevel lovgivning som i varierende grad sikrer befolkningen adgang til naturen og rett til å bruke privat eiendom til rekreasjonsformål. England har et system som kalles Rights of Way der et sammenhengende nett av ferdselsårer holdes åpent for befolkningen. I 2000 ble lovgivningen utvidet og omkring 10% av landets areal ble definert som access land der befolkningen har fri adgang også utenfor stiene. I tyskland er det bestemt i den overordnede naturvernloven § 59 at befolkningen skal ha rett til fri ferdsel på veier i ubebygde områder og i skogene. Bestemmelsen er nærmere presisert i de enkelte delstatenes lovgivning.

Forestillingen om allemannsretten som noe særnorsk er nok først og fremst en myte.

5 thoughts on “Allemannsrett i andre land

  1. Tilbaketråkk: Myter om allemannsretten | allemannsretten.no

  2. Interessant nettsted! Jeg lager en natursti for barn om allemannsretten og må uttrykke meg litt mer i generelle ordelag enn du har muligheten til her. Myten om at allemannsretten er særnorsk ønsker jeg å avlive, men det er ikke lett, for selv om det er allemannsrett i flere land, er den ikke lik vår… F.eks har Danmark sterkere ferdselsrett i strandsonen enn hva vi har i Norge, men er det ikke slik at de må holde seg til stier og veier på privat grunn, selv om det er utmark? Jeg la merke til at du hadde skrevet «Danmark har i utgangspunktet ikke allemannsrett. Men den danske naturbeskyttelsesloven kapittel 4 har regler som gir allmennheten adgang til ferdsel i naturen, også på privat eiendom. Danmark har for eksempel siden 1969 hatt lovfestet rett til ferdsel på private strender, og rett til opphold inntil 50 meter fra bebyggelse.» Burde det kanskje stått (andre ledd) «…ferdsel i naturen på stier og veier…». På det danske Friluftsrådet sine nettsider finner jeg at de kjemper for fri ferdsel utenfor stiene: http://www.friluftsraadet.dk/indhold/friluftspolitik/adgang.aspx

    • Takk for innspillet! De danske reglene skiller mellom ulike naturtyper, slik at rettighetene varierer mellom strender, skoger, stier- og veier i det «åpne land» osv. På strender og i offentlig eide skoger er det fri ferdsel både på og utenfor stiene, mens man i privateide skoger må holde seg til stiene. Bestemmelser som utfyller den danske naturbeskyttelsesloven finnes i Bekendtgørelse om offentlighedens adgang til at færdes og opholde sig i naturen, her: https://www.retsinformation.dk/Forms/R0710.aspx?id=139348#Kap2

      Vennlig hilsen Marianne

  3. Tilbaketråkk: Dette er allemannsretten | allemannsretten.no

  4. Veldig bra tekst, men jeg mangler litt om allmansretten i Bhutan hvor man kan gå på eiendomen til en annen person og det er ikke straffbart. Dere burde sjekke det ut

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s