Catharina «Vildkransen» Norman. Foto: Marianne Reusch
Her forleden var jeg på tur med Catharina Norman som driver blomsterverkstedet Vildkransen. Hun lager kranser og borddekorasjoner av materialer som finnes i naturen, og leverer urter og andre råvarer til Michelinstjerne-restauranter. Kort sagt: ugress til enhver anledning.
Bare ved parkeringsplassen på Frognerseteren i Oslo der vi møttes påviste hun over 20 spiselige arter, og forklarte hva de kunne brukes til.
Høstingsretten er en del av allemannsretten. Hovedregelen står i friluftsloven § 5 som gir rett til å høste ville blomster, planter, bær og vill sopp, samt røtter av ville urter, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Bestemmelsen må leses i lys av straffeloven (2005) § 323 som sier at det er straffritt å høste naturprodukter som stein, kvister, og vekster av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett. Denne lovbestemmelsen ble vedtatt av Stortinget, men er ennå ikke trådt i kraft. Likevel brukes den for å tolke reglene om høstingsretten. Et sentralt poeng er at det man tar med fra naturen ikke må ha økonomisk verdi av betydning for grunneieren.
Det finnes mange unntak fra høstingsretten, og begrensninger og forbud går foran den generelle hovedregelen. Noen arter er fredet, og mange områder har egne restriksjoner. Kunnskap om naturen er derfor nødvendig når man vil benytte seg av høstingsretten.
Løkurt (Alliaria petiolata). Bladene kan spises før planten blomstrer. Foto: Marianne Reusch
En tur med Catharina «Vildkransen» kan være litt skummel.
Hun finner frem noe grønt som vokser på bakken, og insisterer:
– «Smak på denne»
Når jeg nølende og engstelig har gjort som befalt, blir det verre:
– «Spis hele!» sier Catharina.
Deretter bærer det rett hjem for å tilberede smørdampet geitrams. Et kortreist og rimelig alternativ til importert tysk asparges.
o0o
Tidligere innlegg om høstingsretten:
Tilbaketråkk: Ferdsel i skogplantefelt | allemannsretten.no