Skiløype – mot grunneierens vilje?

Tilrettelegging er ikke en del av allemannsretten. Preparering og merking av skiløyper må ha grunneiers tillatelse.

Loven i løypa.

Loven i løypa. Foto: Marianne Reusch

Uten samtykke finnes likevel muligheter for å etablere løyper over privat eiendom. Reglene er forskjellige avhengig av om løypa går gjennom utmark (i skogen, på fjellet), eller om den går over innmark (dyrket mark).

Friluftsloven

I utmark kan kommunen gjennom friluftsloven § 35 (såkalt inngrepsløyve) beslutte at det skal tilrettelegges for ferdsel, selv om grunneieren ikke samtykker. Merking av sti eller bygging av bro over en elv er eksempler på slike tiltak. Bestemmelsen kan også benyttes for å rydde og merke og skiløyper. Men – bestemmelsen kan ikke benyttes til maskinpreparering mot grunneierens vilje. Grunneieren kan si nei til motorferdsel på sin eiendom, dette ligger bak regelen i motorferdselloven § 10. Kommunens mulighet til å benytte inngrepsløyve etter friluftsloven § 35 er særlig aktuell der én blandt flere grunneiere ikke vil samtykke, og på den måten hindrer en sammenhengende sti over en lengre strekning. En illustrasjon på dette var da  Høyesterett i juni 2012 stadfestet Nesodden kommunes vedtak om å merke og skilte en kyststi over en privat strandeiendom, uten samtykke fra grunneieren.

Les mer om friluftsloven § 35 i boken: Friluftsloven med kommentarer (2016).

Frossen mark

Når marken er frossen eller snølagt… Foto: Marianne Reusch

Innmarksløyper

Friluftsloven § 3 sier at: «I innmark kan enhver ferdes til fots i den tid marken er frosset eller snølagt…»  Den regelen gjør at man kan gå på ski på jordene, selv om man ikke kan ferdes der om sommeren. Men hvis løyper over åkeren skal merkes, skiltes eller maskinprepareres, må grunneieren samtykke. Bestemmelsen i friluftsloven § 35 som er beskrevet ovenfor, gjelder ikke i innmark.

Reguleringsplan

Kommunen kan gjennom sin arealforvaltning legge til rette for skiløyper både i utmark og over dyrket mark. Reguleringsplanen kan deretter gjennomføres ved at det eksproprieres en rett til å preparere og vedlikeholde skiløypa, uten at det er nødvendig å erverve eiendomsrett til grunnarealet, (plan- og bygningsloven § 16-2).

Avtale

Avtaleløsninger vil som regel være førstevalget når det skal tilrettelegges for skiløyper over privat grunn. Både friluftsloven og plan- og bygningsloven gir grunneieren rett til erstatning dersom inngrepet fører til økonomisk tap. I utmark betyr dette i praksis skogerstatning for trær som ryddes i traseen. Gjennomføring av skiløype i reguleringsplan er et mer omfattende juridisk kapittel. Igangværende bruk og påregnelig fremtidig utnyttelse av eiendommen er sentrale momenter i vurderingen av eventuell erstatning. Når man kjenner de juridiske utgangspunktene om hva som etter friluftsloven og plan- og bygningsloven kan gjennomføres uten grunneierens samtykke, bør det gi et godt grunnlag for å komme frem til skreddersydde avtaler i det enkelte løypetilfellet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s