Løypeavgift er ikke i strid med den svenske allemansrätten.

Moraboer Arne Petterson mener løypeavgift strider mot allemannsretten. Foto: Marianne Reusch

Högsta Förvaltningsdomstolen avgjorde forrige uke at Mora kommunes beslutning om å avgiftsbelegge det kommunale løypenettet er lovlig.  Mora er også vertskommune for målgangen av det 9 mil lange Vasaloppet. Den siste milen av Vasaloppsporet går i det avgiftsbelagte området.

Det koster 50 svenske kroner dagen, eller 400 kroner i året å benytte løypene. Barn og ungdom går gratis.

Dommen

Kommunen har vunnet frem i alle de tre forvaltningsrettslige instansene. Men i Högsta förvaltningsdomstolene var det uenighet. Tre dommere mente avgiften var lovlig, mens to dommere var av motsatt oppfatning. Flertallet la vekt på kommunens kostnadskrevende tilrettelegging med grunnarbeider, lysanlegg, garderober, snøproduksjon og preparering. Samtidig understrekes det i dommen at området i sin alminnelighet er åpent og tilgjengelig for allmennheten. Man kan fritt ferdes ved siden av sporene, eller krysse løypene ved behov.

Mindretallet

De to dissenterende dommerne mente løypenettet var for stort til å kunne defineres som et idrettsanlegg. Men mindretallet sluttet seg til at avgift for tilrettelegging i andre tilfeller må kunne innkreves ved tilrettelegging på mindre områder, for eksempel en badestrand med stupetårn.

Svensk og norsk allemannsrett

Den største juridiske forskjellen mellom landene er at den svenske allemansrätten vesentlig er uskreven sedvanerett, mens allemannsretten i Norge er lovfestet i friluftsloven fra 1957. Lovreglene er noe klarere enn sedvaneretten. Men forskjellen når det gjelder løypeavgift er likevel ikke nødvendigvis så stor. Også etter friluftsloven § 14 kan det kreves avgift for adgang til opparbeidet friluftsområde, forutsatt at kommunen gir tillatelse. Et tilrettelagt idrettsanlegg, kunstsnøløyper eller en skileik er eksempler på områder der kommunen vil kunne åpne for avgift etter de norske reglene. Et anlegg som er bygget ut og tilrettelagt i samsvar med reguleringsplan vil kunne oppfylle lovens krav om «opparbeidet friluftsområde» med mulighet for brukerbetaling. I større løypenett i skogen og på fjellet kan det etter norsk rett ikke kreves betaling av skigåerne.