Lov og rett for terrengsyklister

Sykling på stier og skogsveier er en del av allemannsretten. Rettigheter og plikter følger hånd i hånd. 

Sykkelloven

Sykkelloven. Foto: Marianne Reusch

Hovedregelen står i friluftsloven § 2. I skogen kan enhver kan sykle på vei eller sti i utmark når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. På fjellet er det også lov å sykle utenfor stiene.

Unntak:  Retten til sykling (og alle andre aktiviteter i naturen) kan begrenses. Unntakene går foran hovedregelen om fri ferdsel. Friluftsloven § 19 sier: Utøvelse av allemannsretten etter denne lov gjelder med de begrensninger som følger av annen lovgivning eller av forskrifter gitt i medhold av lov.

Hensynsregelen Friluftsloven § 11 er kanskje terrengsyklistenes og allemannsrettens viktigste regel. Den frie ferdselsretten gjelder bare når man opptrer hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade.

Trafikkreglene gjelder også på skogsveier. Syklistene har plikt til å la gående få tilstrekkelig plass på veien (§ 9 nr 1). Og den syklende skal kunne stoppe foran enhver påregnelig hindring (§ 13 nr. 1).

Fart For terrengsyklister på skogsveier gjelder vegtrafikklovens fartsregler. Det vil si maksimalt 80 km/t utenfor tettbygde strøk, dersom annet ikke er fastsatt ved offentlig trafikkskilt. Det vil si skilt med rød ramme. Men like viktig er fartsbestemmelsen som følger av vegtrafikkloven § 6 første ledd:

«Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet.»

Klopp

Spør grunneieren. Foto: Marianne Reusch

Lokale forskrifter Grunneieren kan ikke på egen hånd forby sykling som er tillatt etter friluftsloven. Men kommunen kan i samarbeid med grunneieren begrense sykling på bestemte strekninger eller i bestemte områder, se friluftsloven § 2 og § 15. Slike regler skal i så fall vedtas gjennom forskrift. Her er noen eksempler: I Bergen er det forbudt å sykle på mange av turveiene i Fløyen-området. På Garnbakken friluftsområde i Våle i Vestfold er sykling forbudt. Og i Søndre Jeløy landskapsvernområde i Moss i Østfold er sykling forbudt på turveger merket «gangveg» og på stitråkk. Sykling er også forbudt i mange naturreservater.

Tilrettelegging er ikke en del av allemannsretten. Grunneierens tillatelse er nødvendig for eksempel ved klopping av sykkelstier over våte myrer, og ved skilting og merking av stier og løyper. Vil ikke grunneieren medvirke, kan kommunen treffe beslutning om tilrettelegging etter friluftsloven § 35.

4 thoughts on “Lov og rett for terrengsyklister

  1. Fin oversikt over reglene det her. Som «fotgjenger» i skogen synes jeg det er fint om ikke terrengsyklistene sykler istykker stiene når det er vått slik at de blir vanskelige å gå på når det tørker opp igjen.

  2. Tilbaketråkk: Allemannsretten og sykling | allemannsretten.no

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s