Gull, gråstein, fossiler og meteoritter

Kan du ta med deg en sjelden fossil eller en verdifull meteorittstein hjem fra turen? Og hva hvis du gjør et gullfunn?

Gråstein3

Håndstykke. Steiner i naturen tilhøres vanligvis grunneieren. Men du kan ta med deg en bit til steinsamlingen. Foto: Marianne Reusch

Eiendomsretten til mineraler faller i to hovedgrupper. Mineralloven skiller mellom det som tilhører staten og det som tilhører grunneieren. Statens mineraler er oppregnet i mineralloven § 7, og omfatter i hovedtrekk metaller med egenvekt på 5 gram per kvadratcentimeter eller høyere. Grunneierens eiendomsrett er negativt avgrenset. Det vil si at alle mineraler som ikke eksplisitt tilhører staten, er grunneierens.

Leterett og varslingsplikt. Det følger av mineralloven § 8 at enhver har rett til å lete etter mineralske forekomster på fremmed grunn. Forutsetningen er at grunneieren varsles, se mineralloven § 10. For å gå en vanlig tur i skogen eller på fjellet trenger man imidlertid ikke varsle grunneieren. Her kan det være en uklar overgang. I lovforarbeidene står det (Ot.prp. nr. 43, 2008-2009 s. 55): «Det er vanskelig å si eksakt hvor grensen mellom utøvelse av allemannsretten og leteretten etter mineralloven skal trekkes.»

Eierløse håndstykker. Mineralloven regulerer ikke situasjonen der man som ledd i utøvelse av allemannsretten finner et håndstykke i naturen og vil ta det med hjem til steinsamlingen. Dette fremgår av lovens forarbeider (Ot.prp. nr.43, 2008-2009, s. 41, 52 og 132). Hvis mineralloven ikke løser spørsmålet om man kan ta med seg en stein fra naturen – hvilke regler gjelder da?

Høstingsretten Allemannsretten er et begrep som brukes til å betegne den rett alle og enhver har til ferdsel og opphold i naturen, samt retten til å høste visse naturprodukter, uavhengig av hvem som eier grunnen. Høstingsretten forbindes først og fremst med retten til å plukke ville bær og blomster, men gjelder også mindre mineralbiter. Steinsamling på hobbybasis har lange tradisjoner som en uskyldig nyttesrett i naturen, og antas å være tillatt på sedvanerettslig grunnlag (NOU 1996:11 s. 184).

Fri ferdsel Første forutsetningen er at man har lovlig adgang til å ferdes i området. Friluftsloven § 2 fastsetter at det er fri ferdsel i utmark. Ferdsel i innmark må ha grunneierens tillatelse, men vinterferdsel på frossen mark er tillatt etter friluftsloven § 3.  Lokalt kan det være bestemmelser som begrenser ferdselsretten eller forbyr fjerning av stein, mineraler og fossiler. Slike regler finnes i en del verneområder, og går foran allemannsretten til ferdsel og høsting, se friluftsloven § 19.

Meteorittsteiner Steiner som faller ned på jorden fra verdensrommet er ikke uttrykkelig nevnt i lovgivningen, og eiendomsretten til disse er ikke diskutert verken i minerallovens eller naturmangfoldlovens forarbeider. Justisdepartementets lovavdeling vurderte det slik i en sak fra 1999, uten å ta stilling til eiendomsretten: «En enkelt forefinnende meteorittstein av håndterlig størrelse må etter vår vurdering tingsrettslig sett normalt betraktes som en egen løs gjenstand, med den konsekvens at enhver er berettiget til å lete etter den (på en for grunneieren uskadelig måte der allmenn ferdsel er tillatt) uten å måtte søke hjemmel i bergverksloven.»

Koraller.1

Koraller til steinsamlingen?. Foto: Marianne Reusch

Størrelsen på steinen har betydning. Veier den over 70 kilo, som Altameteoritten fra 1902, eller er den så liten at du kan du ta den med deg i lomma? Det naturlige utgangspunktet er at steinen tilfaller eieren av grunnen den faller ned på, ut fra prinsippet om at eiendomsretten er negativt avgrenset, dvs. at eiendomsretten omfatter alt som ikke er uttrykkelig unntatt. Eiendomsretten omfatter vanligvis det som tilføyes fra naturens side, for eksempel elveavsetninger eller løsmasser fra ras. Lov om hendelege eigedomshøve § 8 og § 9 bygger på denne løsningen når flom, ras eller andre særlige naturhendelser fører noe fra en eiendom til en annen. Meteoritter kan inneholde ulike mineraler, og er den stor  vil spørsmålet om eiendomsrett kunne avhenge av innholdet og løses etter mineralloven § 7 . Men også i disse tilfellene kan turgåeren tilegne seg mindre stykker som dukker opp på turen. Allemannsretten til å ta med seg mineralske håndstykker er et unntak fra utgangspunktet om at mineralressursene enten tilhører staten eller grunneieren.

En neve gull? Retten til å ta med seg et håndstykke til steinsamlingen er ikke overførbart til for eksempel gull og andre åpenbart verdifulle metaller. For lovens utgangspunkt er klar: Etter mineralloven § 7 har staten eiendomsrett til gull, mens gull i løsmasser (alluvialt gull) tilhører grunneieren. På Finnmarkseiendommens grunn er det laget egne retningslinjer for gullvasking. Sitter du ved elvebredden, siler sand mellom fingrene, og vasker ut noen gullfnugg i en panne, kan du nok beholde det som en souvernir. Men forøvrig er det er straffbart å ta med seg deler av andres eiendom. I den nye straffeloven (2005) § 323 er unntaket for allemannsretten beskrevet slik: ”Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein (…), av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke.»

Både fossiler og meteorittsteiner kan være verdifulle på samler- og museumsmarkedet. De kan dessuten ha vitenskapelig verdi uavhengige av den økonomiske verdien. Men straffeloven (2005) § 323 har ikke hatt dette i tankene. Bestemmelsen ble tilføyd ved lov 19. juni 2009, men den har ennå ikke trådt i kraft. Den vil derfor eventuelt bare kunne tillegges vekt som tolkningsmoment. Fossiler og meteorittsteiner er som sagt ikke særlig regulert verken i mineralloven eller naturmangfoldloven. I mangel av klarere lovgrunnlag vil man derfor inntil videre kunne legge til grunn at «finneren er vinneren» av mindre mineralske håndstykker av den typen som nevnes her. Dersom dagens løsning ikke er ønskelig, er det en oppgave for lovgiver å endre reglene.

Hobbygeologens sjekkliste til allemannsretten ser slik ut:

  • Er det lovlig å ferdes i området?
  • Er steinen så liten at den kan medbringes uten hjelpemidler (håndstykke)?
  • Finnes det lokal regulering av spørsmålet, for eksempel verneforskrifter som forbyr uttak av steiner og fossiler?
  • Har funnet åpenbar økonomisk verdi (for eksempel gull)?

Kort oppsummert: Håndstykker av stein og mineraler du finner under lovlig ferdsel i naturen kan beholdes.

4 tanker om “Gull, gråstein, fossiler og meteoritter

  1. Hei
    Jeg forstår ikke begrunnelsen. Hvis jeg finner gull kan gullklumpen både selges på samler/museumsmarked og et metallmarked. Sannsynligvis vil du få en betydelige høyere pris på samlemarkedet enn om du solgte gullet som metall. Et mineral kan selges både som et samleobjekt eller som en smykkestein. En meteoritt kan selges både til et forskningsmarked / utstillinger og til samlere. Hvilket marked som avgjør prisen på håndstykket, kan ikke være avgjørende for eierforholdet, men det må være verdien av håndstykket.
    Hovedproblemet er at mange mineraler, fossiler og meteoritter blir funnet og havner i private samlinger uten at de bidrar til vår kunnskap om naturen. Vi trenger en naturminnelov på samme måte som vi har en kulturminnelov slik at funn kan bidra til vår forståelse av naturen.

  2. Tilbaketråkk: Om eiendomsretten til meteoritter | Norsk meteornettverk

  3. Tilbaketråkk: Who owns found meteorites in Norway?

  4. Tilbaketråkk: Har man lov til å plukke stein og mineraler når man er ute på tur?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s