Stiens rettsvern

Hvordan sikres truede stier?

Den juridiske ryggsekken

Den juridiske ryggsekken –  hjelp for truede stier. Foto: Marianne Reusch

Folk har gått på den stien i alle år. Så bygges det ut eller tilrettelegges for andre aktiviteter. Stien sperres eller forsvinner. Hva gjør man da?

Allemannsretten til fri ferdsel i utmark gjelder både stier, og utenfor stier.

Friluftsloven har regler om hva det er lov å gjøre på en sti, men ingen regler som verner selve stien. Friluftsloven § 2 andre ledd sier at det er lov å sykle og ri på stier i utmark, men ikke utenfor stien. Friluftsloven § 3 a har regler om ferdsel gjennom innmark, på sti eller vei. Dette gjelder bare så lenge stien eksisterer. Loven pålegger ingen plikt til å bevare stien. Den kan forsvinne som følge av annen lovlig aktivitet, som oppdyrking eller utbygging.

Hevd
Det finnes muligheter for etablering av ferdselsrett gjennom hevd. Men det er vanskeligere enn mange er klar over. Reglene står i hevdsloven fra 1966, og det er flere vilkår som må være oppfylt. Hevd påberopes ofte for domstolene, men terskelen er høy for å få gjennomslag for at en ferdselsrett er etablert ved hevd.

Merking og skilting bidrar til at stien brukes og holdes ved like. Slik tilrettelegging kan bare gjøres med tillatelse fra grunneieren. Kommunen kan unntaksvis treffe beslutning om merking og skilting mot grunneierens vilje, etter reglene om inngrepsløyve i friluftsloven § 35. Tanken bak denne bestemmelsen er at en enkelt grunneier ikke skal kunne hindre fremføringen av en sammenhengende trasé som berører mange eiendommer. Hovedregelen er at man alltid først skal forsøke å finne en løsning basert på frivillig avtale. Merking og skilting er uansett ingen garanti mot at stien må vike.

Arealplaner
Kommunens arealplaner og reglene i plan- og bygningsloven inneholder ofte det beste verktøyet for å sikre stier og ferdselsmuligheter gjennom områder som er under press. I kommuneplanens arealdel kan arealformål kombinert med hensynssoner og eventuelt planbestemmelser legge grunnlaget for at en sti eller ferdselsåre skal holdes åpen, og eventuelt skiltes eller merkes gjennom et område som bygges ut. Tilsvarende kan gjøres på et mer detaljert nivå i reguleringsplan, ved å kombinere arealformål med hensynssoner og planbestemmelser.

Se også tidligere artikler:

 

One thought on “Stiens rettsvern

  1. Tilbaketråkk: Stiens rettsvern |

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s