Kunstsnøavgift

Hva er lov, og hvem bestemmer?

Loven i løypa.

Juss i løypa. Forskjell på kunstsnø og natursnø? Foto Marianne Reusch

Gratisprinsippet er en grunnleggende del av allemannsretten. Friluftslovens hovedregel (§ 2) om retten til fri ferdsel i utmark innebærer at det verken skal være fysiske eller økonomiske «stengsler» som hindrer adgang til naturen. De offentlige friluftslivsorganene håndhever reglene. Ulovlige betalingsordninger i naturen er straffbart. Men er kunstsnø og idrettsanlegg en del av naturen?

Det er kostbart å lage skiløyper når natursnøen uteblir. Betalingsordninger kan være ønsket, og nødvendig, for å opprettholdet tilbudet. Men er det lov?

Juridisk er ikke spørsmålet så vanskelig, men det er mange misforståelser ute og går. Her er oppklaringen.

Lovregulert. Muligheten for å kreve avgift for adgang til friluftsområde er regulert i friluftsloven § 14 som sier:

«Ferdselsrett etter denne lov er ikke til hinder for at eier eller bruker etter løyve av kommunen kan kreve en rimelig avgift for adgangen til badestrand, teltplass eller annet opparbeidet friluftsområde, men avgiften må ikke stå i misforhold til de tiltak eier eller bruker har gjort på området til fordel for friluftsfolket. Det kan settes vilkår for slikt løyve.»

030

Kunstsnø regnes som utmark etter friluftsloven. Foto: Marianne Reusch

Forskjell på kunstsnø og natursnø? I 2014 behandlet Høyesterett en sak om allemannsretten i alpinanlegg. Det ble argumentert med at kunstsnøløyper i idrettsanlegg skulle betraktes som innmark. Men dette fikk ikke gehør. Dommerne i Høyesterett kom enstemmig til at nedfartene i et alpinanlegg regnes som utmark i friluftslovens forstand. Slike anlegg er ofte vesentlig opparbeidet med kunstsnø. Man betaler for heisen, men kan i utgangspunktet ferdes fritt i bakken.

Gammel lov, ny regel. Friluftslovens bestemmelse om avgift for bruk av friluftsområde er fra 1950-tallet. Den gang fantes verken maskinpreparerte løyper eller kunstsnø. Opprinnelig kunne grunneieren selv treffe beslutning om å kreve avgift for adgang til et område. Kravet om kommunens godkjenning ble innført ved en lovendring i 1996. Formålet var å sikre kommunen bedre muligheter til å styre avgiftsinnkrevingen slik at allmennhetens friluftsinteresser blir tilstrekkelig ivaretatt. I forarbeidene til denne lovendringen i ot. prp. nr. 27 (1995-1996) s. 7-8 står det: «Departementet antar at det i framtiden vil kunne bli flere tilfeller der avgiftsinnkreving vil bli aktuelt. Det har til nå forekommet enkelte tilfeller som er på kanten av/utenfor friluftlovens grenser, og som kanskje kunne ha vært forhindret gjennom en godkjenningsordning som nå foreslås.»

Kommunens rolle. Det er opp til kommunens skjønn å vurdere om det skal sies ja eller nei til avgift i et opparbeidet friluftsområde. Hvis kommunen velger å godkjenne kunstsnøavgift, skal det treffes et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det er da mulighet for å påklage vedtaket til fylkesmannenen. Kommunen har også mulighet for å stille vilkår sammen med tillatelsen, for eksempel at barn- og unge skal være fritatt for avgift, at avgiften bare gjelder så lenge det ikke har kommet natursnø, osv.

Ulovlige avgifter. Uten kommunens godkjenning er avgiften ulovlig. Krav om slik betaling vil være et ulovlig hinder for fri ferdsel og i strid med friluftsloven § 13. Det hører til kommunens oppgaver å følge opp slike ulovligheter. Kommunen kan kreve at avgiften opphører. Den som innkrever ulovlig avgift kan ilegges løpende dagbøter (tvangsmulkt). Forholdet kan også være straffbart og medføre forelegg. Reglene står i friluftsloven § 39 og § 40

Plan- og bygningsloven. Kommunen har i tillegg betydelige styringsmuligheter for bruk av idrettsanlegg gjennom verktøyet i plan- og bygningsloven. Men at et område er opparbeidet som skiarena, løypeanlegg eller lignende gir alene ikke tilstrekkelig grunnlag til å kreve avgift av brukerne.

Finansieringen Produksjon av kunstsnø er ofte finansiert med offentlig eller privat støtte, gjennom stiftelser eller gaver. Forutsetningen for finansieringen kan være at kunstsnøen skal komme alle til gode, uten avgift. I slike tilfeller kan ikke kommunen godkjenne en betalingsordning.

Begrensninger. Kommunens kompetanse er begrenset. I forbindelse med endringen av § 14 i 1996 uttalte departementet: «Bestemmelsen (…) gir ikke hjemmel for å legge avgift på ferdsel på skiløyper, stier o.l.», se ot. prp. nr. 27 (1995-1996) s. 8. Denne kommentaren i forarbeidene begrenser ikke kommunens kompetanse til å vedta avgift slik det er fastsatt i § 14. Forarbeidene skal forstås som en presisering av at det ikke kan vedtas obligatorisk avgift i de større løypenettene i skogen eller på fjellet. Avgift kan bare vedtas i klart begrensede områder som er opparbeidet, slik som kunstsnøsløyfer i idrettsanlegg.

Parkeringsavgift er lov, etter avtale med grunneieren. Frivillig betaling er også lov. 

Oppsummering

  • Det er ingen prinsipiell forskjell på kunstsnø og natursnø når det gjelder adgangen til å kreve avgift.
  • Tilrettelegger eller anleggseier kan ikke på egenhånd kreve avgift for adgang til utmarksområde.
  • Kommunen kan treffe vedtak om avgift for adgang til kunstsnøløype med hjemmel i friluftsloven § 14.
  • Kommunen håndhever reglene og har flere sanksjoner til rådighet mot ulovlige betalingsordninger.

 

One thought on “Kunstsnøavgift

  1. I Molde har det nylig vært en diskusjon om akkurat dette. Flott med en god beskrivelse av hva som faktisk gjelder juridisk.

    Et mulig kompliserende forhold er hva slags grunn disse skiløypene går på, herunder også hvem som er grunneier. Etter det jeg vet er de anlagt på løyper/turveger som i sin tid er delfinansiert gjennom ulike offentlige kilder, muligens også direkte fra statlige kilder som Miljødirektoratet og spillemidler. Uten at jeg vet om det er noen tinglyste rettigheter her, så vil jeg anta at disse tilskuddene er gitt med tanke på at allmennheten skal ha fri adgang. Er det da like logisk at kommunen kan gi en privat aktør rett til å kreve betaling? Kan det tenkes at Miljødirektoratet har satt vilkår for tildelingen av midler?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s