Lov og rett i akebakken

Aking og vinterlek i snøen er en del av allemannsretten

Akebakken

Hvor er det lov å ake? Foto: Marianne Reusch

Det står i friluftsloven § 2 andre ledd at det bare er lov å ferdes med kjelke på vei og sti, og altså ikke i resten av utmarka, dersom man ikke er over tregrensen. Men de fleste akebakker og lekeområder om vinteren er jo verken på vei eller sti. Tvert imot er det gjerne en fordel å holde seg unna slike traseer når man aker. Denne bestemmelsen i friluftsloven er et godt eksempel på at det kan lede til feilslutninger dersom man leser en paragraf alene og tar den på ordet. Jussens verden er slik at man må se den enkelte paragraf i sammenheng med resten av loven, i lys av lovens forarbeider, avgjørelser fra domstolene, og andre rettskilder.

Vinterferdselsretten er særlig regulert i friluftsloven § 3 som sier at det er lov til å ferdes til fots både i innmark og i utmark, så lenge man holder seg unna de nærmeste områdene rundt bebyggelse: «i den tid marken er frosset eller snølagt, dog ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober.»

Hva med aking? Allerede da friluftsloven ble utformet på 1950-tallet, var det enighet om at ferdsel til fots ikke bokstavelig talt skulle bety ferdsel bare til fots. Friluftskomiteen, som laget lovforslaget, skrev i sin innstilling fra 1954:

«At den frie ferdselsrett over en eiendom ikke betyr at ferdselen kan foregå med et hvilket som helst fremkomstmiddel er hevet over tvil. På den annen side kan ikke ferdselsretten innskrenkes til ene og alene å gjelde ferdsel til fots. Selv om gjeldende rett på dette punkt er usikker, taler gode grunner for, at også andre fremkomstmidler kan brukes, når de ikke kan antas å volde nevneverdig skade på eiendommen.»

Hensyn til å unngå skade på marken. Vurdering av andre ferdselsformer enn å gå til fots eller på ski må gjøres i lys av hensynet bak bestemmelsen om å unngå skade på marken. Hvis aking på snødekket jordbruksareal kan føre til skade på det som skal dyrkes, kan ferdselen forbys etter friluftsloven § 3 andre ledd. Dette kan blant annet være aktuelt ved fare for isbrann, eller der det er sådd om høsten og plantene skal vokse opp til våren. Den generelle hensynsregelen i friluftsloven § 11 angir også rammene for hvilke aktiviteter som er lovlige. Alle har plikt til å opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade.

Aking er en del av vinterferdselsretten, så lenge man ikke skader grunnen eller ødelegger for etablert tilrettelegging på stedet – og for øvrig viser hensyn.

Ut og lek!

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s