Kunstgress – en juridisk nøtt?

Må man ha tillatelse for å anlegge kunstgressbane?

Kunstgress og loven

Kunstgress er ikke gress. Foto: allemannsretten.no

Disse eviggrønne arealene er et tveegget sverd: En kjærkommen boltreplass for lek og bevegelse. Samtidig en miljøbelastning med ukjente konsekvenser. Denne artikkelen er ikke et innlegg for eller imot kunstgress, men en påminnelse om hvilke tillatelser som eventuelt må innhentes i forkant, og hvilke vurderinger som skal gjøres før tillatelse gis.

Kunstgress er ikke gress. Kunstgress består av fiber og plastmaterialer. Fyllstoffet er gummigranulat: Resirkulert naturgummi, også kjent som oppmalte bildekk.

Det juridiske utgangspunktet finnes i plan- og bygningsloven. Det er i hovedtrekk to forhold som på avklares for å svare på spørsmålet om anlegning av en kunstgressbane kreves søknad og tillatelse fra kommunen: Tiltakets samlede omfang, og arealplanen på stedet.

Tiltaket. Det er velkjent at man må innhente byggetillatelse for å oppføre en bygning. Men søknadsplikten for andre typer anlegg og innretninger er ikke alltid like opplagt. Hovedreglene står i plan- og bygningsloven kapittel 20. Loven nevner ikke kunstgressbaner særskilt, men faller inn under kategoriene konstruksjon eller anlegg i plan- og bygningsloven § 20-1 bokstav a, samt eventuelt vesentlig terrenginngrep i samme bestemmelse bokstav k. Skulle man være i tvil, fanges kunstgressbanen uansett opp av plan- og bygningsloven § 30-4 om andre konstruksjoner og anlegg.

Størrelsen teller. Kravene er selvsagt forskjellige avhengig av om man skal bygge Ullevål stadion eller legge kunstgress på den lokale løkka. Anleggets samlede omfang er det første som vurderes. Legg sammen grunnarbeider, drenering, tilførsel av masse, undervarme, lysanlegg, gjerder og så videre. Dette vil kunne være et mindre tiltak som er søknadspliktig, og kan utføres av for eksempel idrettslaget selv med hjemmel i plan- og bygningsloven § 20-4 bokstav a. Sivilombudsmannen har i en uttalelse fra mars 2010 (Sak 2009/767) lagt til grunn at også bare banedekket alene kan være et søknadspliktig tiltak.

Søknadsfrie kunstgressbaner. Byggesaksforskriften kapittel 4 regulerer en del mindre tiltak som kan gjennomføres uten søknad og tillatelse. De relevante bestemmelsene står i forskriften § 4-1, første ledd, bokstav d om mindre tiltak utendørs. Det følger av punktene 7. og 9. at mindre fylling eller planering av terreng, samt lokal drenering fritatt fra søknadsbehandling. Dette vil kunne gjelde for mindre kunstgressbaner for eksempel i en skolegård eller i et etablert idrettsanlegg.

Plangrunnlaget. Kunstgressbaner kan i utgangspunktet bare anlegges der dette er i samsvar med arealplanen på stedet. Dette betyr at området må være regulert til bebyggelse og anlegg med underformål for eksempel  fritidsformål, idrettsanlegg eller uteoppholdsareal, se plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 1 som gjelder kommuneplanens arealdel og § 12-5 nr. 1 for reguleringsplaner. I områder som er regulert til grønnstruktur, naturområder, turdrag, friområder og parker, vil en kunstgressbane være i strid med arealformålet. I slike områder kan kunstgress bare legges dersom kommunen etter søknad gir dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2, ellers må planen først endres.

Og – det burde være overflødig, men er likevel nødvendig, å minne om at lovens krav også gjelder når kommunen selv ønsker å anlegge kunstgressbane.

Den ellers utmerkede Kunstgressboka fra kulturdepartementet omtaler dessverre ikke hvilke offentlige tillatelser som er nødvendig for å anlegge en kunstgressbane.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s