Gratisprinsippet og allemannsretten

Når må man betale for å være utendørs?

gratisprinsippet

Friluftslovens hovedregel om retten til fri ferdsel i utmark (friluftsloven § 2) innebærer at det verken skal være fysiske eller økonomiske hindringer for allemannsretten. Dette omtales gjerne som gratisprinsippet. Men det finnes også mange lovlige betalingsordninger der ute. Hva sier egentlig jussen?

Allemannsretten forutsetter at man tar naturen som den er, uten forbedringer, tilpasninger eller tilrettelegging. Du kan gå gratis på tur i skogen eller på fjellet, kostnadsfritt ta et bad i sjøen, overnatte i telt, og plukke ville vekster uten å måtet betale. Men hvis du vil ha med deg en kunnskapsrik fjellfører, hvis du trenger å leie utstyr, hvis du vil kjøre bil frem til startstedet eller ta en gondol opp til toppen, hvis du foretrekker oppvarmet badevann og liker at noen har lagt frem et håndkle til deg, hvis du ønsker at noen skal håndtere søppelet ditt eller sørge for at du har tilgang til et toalett, eller hvis du vil ha de ville bærene ferdig plukket, servert med fløte og sukker på hvit duk, ja da kan det nok hende du må betale. Og det er fullt lovlig.

Gratisprinsippet er et uttrykk for at det etter vår gjeldende lovgivning ikke kan avkreves en avgift fra den som ønsker å benytte seg av allemannsretten i sin rene form, gjennom ferdsel, opphold eller høsting i naturen. Men det er ikke noe forbud mot betaling for tjenester eller utleie av utstyr. Frivillige ordninger er også tillatt. Det er lov å oppfordre til medlemskap i løypelaget.

Inngangspenger. Problem eller løsning? I mange tilfeller kan brukerbetaling være både nyttig, nødvendig og ønskelig. Det kan også være lovlig.

lovlig-avgift

Lovlig avgift. Kommunen kan gi tillatelse til inngangspenger på et opparbeidet friluftsområde. Foto: Marianne Reusch

Tilrettelegging. Mange uteområder er i dag tilrettelagt og bygget ut for spesielle formål, for eksempel idrettsanlegg, badeland, klatreparker og alpinbakker. Her kommer plan- og bygningslovens regler inn ved siden av friluftsloven. Det kan følge som en konsekvens av formålet med utbyggingen at det kan kreves inngangspenger, for eksempel til badeanlegg eller skøytebaner. Andre slike områder vil for det meste være åpne for publikums frie benyttelse, selv om det i noen perioder kan være betalingsordninger. For eksempel billettsalg under idrettskonkurranser. Dette vil ikke være i strid med gratisprinsippet.

 

 

 

Friluftsloven åpner også for betaling, innen fastlagte rammer. Friluftsloven § 14 sier:

«Ferdselsrett etter denne lov er ikke til hinder for at eier eller bruker etter løyve av kommunen kan kreve en rimelig avgift for adgangen til badestrand, teltplass eller annet opparbeidet friluftsområde, men avgiften må ikke stå i misforhold til de tiltak eier eller bruker har gjort på området til fordel for friluftsfolket. Det kan settes vilkår for slikt løyve.»

Lovregelen presiserer at eier eller bruker bare innenfor bestemte rammer kan kreve en rimelig avgift for adgangen til opparbeidet friluftsområde. Det sentrale er at grunneier, tilrettelegger eller anleggseier ikke på eget initiativ og uten myndighetenes medvirkning kan kreve avgift for adgang til utmarksområde.

Bobil med lovbok

Dyr fornøyelse? Parkeringsavgift og bompenger er ikke et brudd på allemannsrettens gratisprinsipp. Foto: Marianne Reusch

Parkering og veiavgift. Å kjøre bil er ikke en del av allemannsretten. Parkeringsavgift er derfor ikke i strid med gratisprinsippet. Det følger av friluftsloven § 4 at det er veiens eier som bestemmer hvem som kan kjøre bil på en privat vei i utmark. Eieren kan forby motorferdsel, og har samtidig mulighet for å tillate kjøring – mot betaling.

 

Ulovlige betalingsordninger. Det finnes både lovlige og ulovlige betalingsordninger der ute. Å håndheve ulovlig betaling er først og fremst en oppgave for friluftsmyndighetene. De har et generelt ansvar for å fremme almenhetens friluftsinteresser, se friluftsloven § 22. Og myndighetene har kraftfulle virkemidler for hånden. Etter friluftsloven § 40 tredje ledd kan det ilegges løpende dagbøter over for den som innkrever ulovlige inngangspenger til naturområder.

omsl.2-Panteloven med komm_3.utgLes mer om de aktuelle lovbestemmelsene i boken Friluftsloven med kommentarer (2016).

En tanke om “Gratisprinsippet og allemannsretten

  1. Tilbaketråkk: Randonnée i alpinbakker | allemannsretten.no

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s