Allemannsrettens grenser

For ofte forklares allemannsretten med hva man har rett til og hva man har krav på, uten at  det snakkes om begrensningene og pliktene som følger med. Slik oppstår misforståelser, og det trekkes feilslutninger.

RandonneeBobil med lovbok

Ingen gleder uten grenser. Listen over hva man IKKE kan bruke allemannsretten til, er fryktelig lang. Heldigvis er katalogen over de lovlige bruksmåtene også stor og innholdsrik. Begge deler er like viktig. Ute på veien er det grunnleggende at man ikke kan være en god og trygg sjåfør bare med fokus på forkjørsrett, fart og grønne lys. Vikeplikt, fartsgrenser og forbud hører også med. Manglende kunnskap og forståelse om allemannsrettens grenser, kan på sikt bidra til å undergrave den retten til fri ferdsel i naturen som så mange setter pris på.

Viktigst: Allemannsretten er begrenset. Man har ikke krav på å gjøre hva man vil, hvordan man vil. Heller ikke i utmark. Dette er de viktigste grensene:

«Bare når det skjer hensynsfullt og varsomt, kan enhver ferdes fritt i utmark…». Dette er en oppsummering av allemannsrettens hovedregel, som står i friluftsloven § 2. Hensynsregelen er allemannsrettens yttergrense. Så mye har man lov til, men heller ikke mer. Denne grunnleggende begrensningen kommer til uttrykk flere steder i friluftsloven, og aller tydeligst i § 11:

«Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen.»

Miljøkriminalitet. Brudd på allemannsrettens grenser kan være straffbart, slik brudd på andre lovfestede rettigheter og plikter gjerne er. Overtredelser rammes av straffebestemmelsen i friluftsloven § 39

Friluftsloven er ikke alene. En vanlig misforståelse er at allemannsretten går foran eller står over annen regulering. Slik er det ikke. Utøvelse av allemannsretten gjelder med de begrensninger som følger av friluftsloven og av andre lover eller forskrifter. Denne viktige og underkommuniserte regelen står i friluftsloven § 19.

Det er mange lovfestede grenser – og fortsatt uendelig mange muligheter til fri ferdsel når man tar naturen som den er.

Strandloven

 

.

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s