Søkeresultater for: hevd

Hevd av ferdselsrett

Alders tids bruk. I 1910 avgjorde Høyesterett at Bergens befolkning etter langvarig bruk hadde rett til å ferdes til fots over eiendommen Kristinegaard. I dag er veien asfaltert.

«Her har folk gått i alle år» er et vanlig utsagn. Hva med hevd?

Jo, ferdselsrett kan etableres ved hevd. Men det er ikke så enkelt at det bare er å holde på lenge.

Hevd er rettsregler som gjør at man ved langvarig bruk i god tro kan ha rett til å ferdes over andres eiendom. Reglene står i hevdsloven fra 1966, og det er flere vilkår som må være oppfylt.

Et krav for å kunne hevde ferdselsrett er at man ikke allerede har rett til å gå der. Har grunneieren har gitt tillatelse, uttrykkelig eller underforstått, kan man ikke hevde. Det er naturlig – i slike tilfeller har jo eieren ingen grunn til å gripe inn og stoppe ferdselen. Man kan heller ikke hevde ferdselsrett hvis man ferdes i tråd med allemannsretten.

Samtidig må man være av den oppfatning at man har en rettighet, for eksempel at ferdselen følger av avtale. Kravet til aktsom god tro er strengt.

Alders tids bruk er en slektning av hevdsreglene.

Hevd påberopes ofte for domstolene, men fører sjelden frem. Terskelen er høy for å få gjennomslag for at en ferdselsrett er etablert ved hevd.

Dette innlegget ble postet den 26. september 2012. 1 kommentar

Allemannsretten fra A til Å

Friluftsloven

Allemannsretten fra A til Å. Foto: Marianne Reusch

Allemannsrett   Alpinanlegg    Andre land   Bading   Beiterett   Blåveis   Bobil   Brygge   Bål   Båndtvang   Båt  Camping  Eiendomsforpliktelser  Elsykkel  Flaggstang  Folkehelse  Formålsparagraf  Fortøyning Friluftsloven  Fritidsfiske  Fyrverkeri    Gjerder  Golfbane  Granbarseng  Gullgraving  Hageavfall  Hevd  Høstingsrett  Idrettskonkurranser  Innlandsfiske  Innmark   Innmarksferdsel  Jakt  Kommersielle aktiviteter  Kunstsnø    Kyststi   Mineraler  Multebærland  Naturvern   Oppholdsrett  Organiserte aktiviteter  Privat vei  Randonnée  Rettsvern  Ridning  Rights of Way   Rulleski    Segway  Skiløype  Skilt  Skogplantefelt  Skøyter   Stein  Stier  Strandloven   Strandsonen    Sverige   Sykling   Telt   Teltregler  Terrengsykling  Tilrettelegging  Urban allemannsrett   USA   Uskyldig nyttesrett   Utlandet  Utmark   Via Ferrata  Verneområder   Vinterbrøyting   Årstidsregler

Dette innlegget ble postet den 27. april 2015. 1 kommentar

Stiens rettsvern

Hvordan sikres truede stier?

Den juridiske ryggsekken

Den juridiske ryggsekken –  hjelp for truede stier. Foto: Marianne Reusch

Folk har gått på den stien i alle år. Så bygges det ut eller tilrettelegges for andre aktiviteter. Stien sperres eller forsvinner. Hva gjør man da?

Allemannsretten til fri ferdsel i utmark gjelder både stier, og utenfor stier.

Friluftsloven har regler om hva det er lov å gjøre på en sti, men ingen regler som verner selve stien. Friluftsloven § 2 andre ledd sier at det er lov å sykle og ri på stier i utmark, men ikke utenfor stien. Friluftsloven § 3 a har regler om ferdsel gjennom innmark, på sti eller vei. Dette gjelder bare så lenge stien eksisterer. Loven pålegger ingen plikt til å bevare stien. Den kan forsvinne som følge av annen lovlig aktivitet, som oppdyrking eller utbygging.

Hevd
Det finnes muligheter for etablering av ferdselsrett gjennom hevd. Men det er vanskeligere enn mange er klar over. Reglene står i hevdsloven fra 1966, og det er flere vilkår som må være oppfylt. Hevd påberopes ofte for domstolene, men terskelen er høy for å få gjennomslag for at en ferdselsrett er etablert ved hevd.

Merking og skilting bidrar til at stien brukes og holdes ved like. Slik tilrettelegging kan bare gjøres med tillatelse fra grunneieren. Kommunen kan unntaksvis treffe beslutning om merking og skilting mot grunneierens vilje, etter reglene om inngrepsløyve i friluftsloven § 35. Tanken bak denne bestemmelsen er at en enkelt grunneier ikke skal kunne hindre fremføringen av en sammenhengende trasé som berører mange eiendommer. Hovedregelen er at man alltid først skal forsøke å finne en løsning basert på frivillig avtale. Merking og skilting er uansett ingen garanti mot at stien må vike.

Arealplaner
Kommunens arealplaner og reglene i plan- og bygningsloven inneholder ofte det beste verktøyet for å sikre stier og ferdselsmuligheter gjennom områder som er under press. I kommuneplanens arealdel kan arealformål kombinert med hensynssoner og eventuelt planbestemmelser legge grunnlaget for at en sti eller ferdselsåre skal holdes åpen, og eventuelt skiltes eller merkes gjennom et område som bygges ut. Tilsvarende kan gjøres på et mer detaljert nivå i reguleringsplan, ved å kombinere arealformål med hensynssoner og planbestemmelser.

Se også tidligere artikler:

 

Myter om allemannsretten

Kunnskapen om allemannsretten er stort sett god blant folk. Men det er også noen seiglivede myter der ute…

Loven og livet. Gode leveregler står ikke alltid i loven. Foto: Marianne Reusch

Her er noen vanlige misforståelser:

– Allemannsretten er et særnorsk fenomen.

Flere andre land har allemannsrett fra gammelt av, slik som i Norge. Noen steder er allemannsrett innført i nyere tid. I tillegg har mange land lovregler om rett til friluftsliv på andres eiendom. Slike regler har mange likhetstrekk med allemannsretten.

–  Det er forbudt på plukke blåveis.

Noe generelt forbud mot plukking av blåveis finnes ikke i loven. Men blåveisen er fredet gjennom særregulering i enkelte begrensede områder.

–  Det er alltid fri ferdsel i utmark.

I utgangspunktet er det fri ferdsel i utmark. Men der det finnes begrensninger eller unntak fastsatt med hjemmel i lov eller forskrift går dette foran, se friluftsloven § 19.

–  Allemannsretten kan ikke benyttes til kommersielle aktiviteter.

Noe generelt forbud mot å benytte allemannsretten på en inntektsbringende måte finnes ikke. Tvert imot er det lang tradisjon for å guide turister i fjellet mot betaling, eller plukke bær i skogen og selge dem på torget. Men forbud mot kommersielle aktiviteter kan fastsettes lokalt i forskrift.

–  Er stien brukt gjennom mange år, hevder man rett til bruken.

For å hevde en rett kreves mer enn langvarig bruk. I praksis er vilkårene for hevd av ferdselsrett sjelden oppfylt.

Lover og myter

Når alt dette er sagt – Myter kan være like viktige som lovparagrafer når det gjelder å opprettholde gode leveregler.

Fra sti til vei

Løypa ble vei

Alle store veier har engang vært en liten sti.

I hvert fall mange av dem. Men ikke alle stier vokser seg større og blir til vei. Noen forsvinner, andre blir stengt.

Var sti som liten?

Hvis folk i et området har brukt en sti i «alle år», gjelder da ferdselsretten fortsatt? Også hvis en ny grunneier ønsker å bruke området til noe annet?

Allemannsretten er «ferskvare». Vurderingen av hvor det er lov å ferdes, gjøres her og nå, uavhengig av historisk bruk.

At en sti har vært i bruk lenge, er normalt ikke nok til at retten til bruk også er sikret fremover i tid.

Men det finnes noen rettsregler om langvarig bruk. Felles for både hevd og alders tids bruk er imidlertid at brukerne må være i god tro;  den som ferdes på stien tror han har en særlig rett til dette.

Friluftsloven har ingen regler som hindrer at stier kan legges ned eller stenges som følge av annen lovlig virksomhet, for eksempel utbygging. Stier er svært sårbare. Derfor er det viktig at kommunen tar disse ferdseslårene med i planene hvis  ønsket er at de skal holdes åpne når et område bygges ut.

Se også tidligere bloggpost: Vern om stier – og hjemmelen som forsvant.

Dette innlegget ble postet den 23. mars 2012. 1 kommentar