Søkeresultater for: stormkjøkken

Teltreglene – FAQ

Vanlig stilte spørsmål om telting – og litt til

Telt

Friluftsloven § 11: «Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre…» Foto: Marianne Reusch

Hvor er det lov å telte? Uten grunneierens samtykke kan man i utgangspunktet  telte i utmark. Hovedregelen er at teltoppholdet ikke skal forstyrre beboernes fred. Teltet må uansett ikke plasseres nærmere enn 150 meter fra bebyggelse (friluftsloven § 9).

Hvor lenge kan teltet stå? Maksimalt to døgn, hvis man ikke har grunneierens samtykke til å bli lengre. Tidsbegrensningen på to døgn gjelder ikke på høyfjellet eller i områder fjernt fra bebyggelse, forutsatt at oppholdet ikke fører til nevneverdig skade eller ulempe. (friluftsloven § 9 annet ledd).

Hva er «områder fjernt fra bebyggelse»? Under lovens forberedelse på 1950-tallet ble det diskutert om telting skulle være tillatt i ett eller to døgn. Men det var enighet om at en så streng tidsgrense ikke skulle gjelde i øde strekninger hvor det ville være vanskelig å innhente grunneierens samtykke. I dag kan kanskje uttrykket «fjernt fra bebyggelse» i lys av forhistorien tolkes som «utenfor mobildekning»?

Fjernt fra bebyggelse

Hyttedrømmen? Ettroms med stormkjøkken. Foto: Reusch

 

Hva betyr «nevneverdig skade eller ulempe»? Helt bagatellmessige ulemper vektlegges ikke, det skal noe mer til. Det er ikke bare grunneierens situasjon som skal vurderes. I en høyesterettsavgjørelse fra 2011 fikk en mann 6000 kroner i bot for å ha teltet 3-4 uker sammenhengene på statskogs grunn. Teltoppholdet var til ulempe for almennhetens friluftsinteresser i området.

Er det lov å telte for andre formål enn friluftsliv? Allemannsretten er i utgangspunktet formålsnøytral. Friluftslovens rettigheter kan benyttes til både nærings- og undervisningsvirksomhet, men friluftsliv er det sentrale. Friluftsloven fikk tilføyd en formålsparagraf (§ 1) i 1996, nesten 40 år etter at loven ble vedtatt. I den forbindelse ble det foreslått å forby kommersiell bruk av allemannsretten. Forslaget ble nedstemt. Formålsparagrafen utelukker ikke at allemannsretten benyttes til andre formål enn fritidsaktiviteter

Hva med skilt i utmark der det står «telting forbudt»? Forbud mot telting utenfor tilrettelagte plasser er også en vanlig begrensning. Teltforbud må ha hjemmel i lov eller forskrift, og kan ikke gjøres av grunneieren alene. På offentlige friområder begrenser ofte kommunene teltmulighetene, av hensyn til blant annet sanitærforhold og for at ikke andre brukergrupper skal fortrenges. I Kragerøskjærgården er det forbudt å telte i friluftsområdene. Telting er også forbudt i Fløyen-området i Bergen, og i flere av de kommunale friområdene i Kristiansand. På Langøyene i Nesodden kommune ble det også vedtatt en egen teltforskrift etter mange år med rus og fyll i tilknytning til langtidsteltere.

Litt historikk

Allemannsretten og teltreglene bygger på en avveiing mellom flere interesser, der friluftslivet og grunneierens interesser står sentralt. Om dette uttalte friluftskomiteen som i 1954 avga sin innstilling med utkast til friluftsloven (s. 60):

«Det er grunn til å vise atskillig forsiktighet med hensyn til reglenes nærmere utforming, særlig når det gjelder teltingen. […] En uhemmet adgang til telting på fremmed grunn vil kunne bety en urimelig hård belastning for grunneierne. […] Komiteen har lagt stor vekt på å finne frem til regler som tar rimelig hensyn til alle sider, og ikke fører til større inngrep i grunneierens rettigheter enn nødvendig for å fremme ferdselen og friluftslivet på en naturlig og samfunnsvennlig måte.»

Komiteen fremhevet at de anså det nødvendig å begrense adgangen til å slå opp telt i nærheten av bebodd hus og begrunnet dette blant annet med at det ikke ville være: «urimelig at de fastboende blir ytet en viss beskyttelse.»

Teltreglene endres?

Den 1. juli 2013 utløp høringsfristen for Miljødirektoratets utkast til en ny forskrift der det er foreslått en ny regel om rett til telting inntil 50 meter fra bebyggelse. Les min reaksjon på forslaget i Aftenpostens gjengivelse.

Telting fjernt fra bebyggelse

På høyfjellet og i områder fjern fra bebyggelse kan det være lov å telte lengre enn to døgn på samme sted, uten samtykke fra grunneieren.

Tungestølen ved Jostedalsbreen. Fjernt fra bebyggelse? Foto: Christian Reusch

Men hva er egentlig «fjernt fra bebyggelse»?

Oslo byfogdembete avgjorde i en kjennelse forrige uke at romfolket må fjerne sin teltleir ved Sognsvann i Oslo. Grunneier ga ikke tillatelse til teltopphold lengre enn to døgn.

To døgn

Teltreglene står i friluftsloven § 9. Hovedregelen er at det er lov å ha teltet stående på samme sted i utmark to døgn i strekk. Bestemmelsen er sammen med den generelle hensynsregelen i friluftsloven § 11 de sentrale reglene om telting.

Forhistorien

Da friluftsloven ble utformet på 1950-tallet, var det stor diskusjon om retten til telting skulle gjelde i ett eller to døgn. Men det var enighet om at en så streng tidsgrense ikke skulle gjelde i høyfjellet og andre øde strekninger, fordi det på slike steder ville være vanskelig å innhente grunneierens samtykke.

Urbane friluftsområder

Friluftslovens uttrykk «fjernt fra bebyggelse» må leses i lys av forarbeidene, der man altså tenkte på steder der grunneieren var utenfor rekkevidde. Rundt byer og tettbebyggelse, som ved Sognsvann i Oslo, er det klart at teltretten er begrenset til to døgn på samme sted.

Lokale forskrifter

I bynære områder vil kommunene ofte vedta begrensninger i teltreglene, av hensyn til blant annet sanitærforhold og at ikke andre brukergrupper skal fortrenges. Det finnes mange slike forskrifter. I Kragerøskjærgården er det forbudt å telte i friluftsområdene. Telting er også forbudt i Fløyen-området i Bergen, og i flere kommunale friområder i Kristiansand. På Langøyene i Nesodden kommune ble det også vedtatt en egen teltforskrift etter mange år med rus og fyll i tilknytning til langtidsteltere. I utfartsområdene rundt tettbebyggelsen i Oslo finnes ingen annen teltregulering en friluftsloven.

Tidligere innlegg:

Hva er et telt?

Joda, vi vet hva et telt er. Men hvor går grensen?

I en friluftskatalog fant jeg en teltmodell som het space station, og så omtrent ut som akkurat dét.

Er dette et telt?

Friluftslovens teltregler (§ 9) sier at du kan slå deg ned i utmark inntil 150 meter bra bebyggelse, i maksimalt to døgn. I områder fjernt fra bebyggelse gjelder ikke todøgns-regelen, forutsatt at oppholdet ikke er til skade.

I alle tilfeller gjelder oppholdsretten bare så lenge man overholder hensynsregelen i friluftsloven § 11.

Hytte på fjellet?

Lokale forskrifter fastsetter mange steder at det ikke er lov å telte utenfor tilrettelagte plasser. Og i fredningsområder kan det være teltforbud. Slike bestemmelser går foran friluftslovens generelle teltregler.

Tilbake til hva som er et telt. På Langøyene friluftsområde har Nesodden kommune fastsatt en forskrift med egen teltdefinisjon: «Med begrepet « mindre, bærbare telt » menes turtelt som er vanlig i bruk utenom campingplasser, maks størrelse 18 m2 . Ved bruk av flere telt må ikke samlet overdekt areal overstige 18 m2 for hver gruppe.»

Mer om telt – les: Ett rom og stormkjøkken.

Dette innlegget ble postet den 28. mars 2012. 1 kommentar

Ett rom og stormkjøkken

Ettroms med strandlinje

Det er herlig å kunne velge seg en fin tomt uten å tenke på boligpriser. Men hva er lov?

Oppholdsretten er del av allemannsretten. Teltreglene står i friluftsloven. Hovedregelen er grei: Teltingen må ikke forstyrre beboernes fred. Teltet kan plasseres inntil 150 meter fra bebyggelse, men ikke på samme sted i mer enn to døgn.

Fra hovedregelen om antall meter og døgn er det mange unntak. Det er mer restriktivt med telting i skogforyngelsesfelt og i enkelte verneområder. På innredede teltplasser gjelder ikke 150 meters-regelen. Og i høyfjellet og i områder fjernt fra bebyggelse kan man oppholde seg i mer enn to døgn, hvis teltingen ikke fører til skade eller ulempe.

Viktigst er kanskje det som står i friluftsloven § 9: Teltingen må ikke være til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.

Dette innlegget ble postet den 11. mars 2012. 1 kommentar