Allemannsretten.no

Marianne Reusch (1969), jurist fra Universitetet i Oslo. Doktorgrad i rettsvitenskap (ph.d.) fra 2012 med en avhandling om allemannsretten.

Marianne Reusch (1969), jurist, utdannet ved Universitetet i Oslo. Doktorgrad i rettsvitenskap (ph.d.) fra 2012 med en avhandling om allemannsretten.

allemannsretten.no er et uavhengig nettsted som ble drevet av Marianne Reusch fra 2012 til 2018. Her kan du lese analyser og kommentarer til forskjellige temaer knyttet til friluftslivets lover og regler.

—o0o—

30 kommentarer

30 tanker om “Allemannsretten.no

    • Hei Elin,

      Grunneieren på land har i en del tilfeller også eiendomsrett til den nærmeste sjøgrunnen utenfor. En omtrentlig tommelfingerregel er at eiendomsretten strekker seg ut til to meters dyp. Også utenfor eiendomsgrensen har grunneieren visse særrettigheter, som med en samlebetegnelse kalles for strandretten. Les om strandretten i Store Norske Leksikon her: http://snl.no/strandrett/jus

      I sjøen over privateid strandgrunn har allmennheten også endel rettigheter. Allemannsretten til sjøs omfatter blant annet retten til bading, båtliv og fritidsfiske.

      Vennlig hilsen Marianne

  1. Hei igjen! Tusen takk for raskt og nyttig svar.Våger meg på et oppfølgingsspørsmål – Høyesterett sier i Spellsund-avgjørelsen blant annet noe slikt som at grunneierne har tilstrekkelig vern gjennom strandretten, nabolovgivningen og offentligrettslige regler – ergo «avviser»/ikke behov for eiendomsrett til sjøgrunnen der hvor det er brådypt (hverken marbakke eller tometersregelen ga eiendomsrett). Hvis grunneierne hadde fått eiendomsrett, hva ville den konkret ha utløst av rettigheter (som ikke dekkes av strandretten)?

  2. Tilbaketråkk: Søksmål i amerikansk strandsone | allemannsretten.no

  3. Hei Marianne
    Jeg ønsker å invitere deg til NIH for et foredrag om Allemannsretten for internasjonale studenter, fredag 26. April kl 1230 til 1330. Samme type gruppe som sist. Vennlig hilsen Kirsti

  4. Hei,

    Noe jeg lurer på, rundt bruk av utmark (hvis muligheter / kapasitet etc.. til å se på det)

    Rekner med, at det som kalles allemannsretten, er det som bygger på friluftsloven.

    Kopierer inn § 1 ifra (lovens formål) nedenfor:
    «Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes»

    Om jeg tolker lovens formål rett, er det med tanke på å bruke selve naturen, til friluftsliv, som omfattes av allemannsretten / friluftsloven.

    Har et par ting jeg lurer på med tanke på bruk av utmark:

    Spørsmål 1
    Av og til, ønsker en gjerne å gjøre bruk av snarveier, for å komme seg ifra A til B, (f.eks til/fra et busstopp, eller ifra hus til hus… osv), og hvor en kan ta en liten snarvei igjennom utmark, og hvor det ikke har noe med friluftsliv å gjøre.
    Ser at slike ting, ikke kommer inn under formålet til friluftsloven….
    Er det slik, at det ikke er noen lover, som gir en rett til slik type ferdsel, men at slike ting må avtales med grunneiere?

    Spørsmål 2
    Hvis en f.eks er på reis i sommerhalvåret, og ønsker å spare penger, med å overnatte i utmark (kun for overnattingen sin del, og ikke noen form for friluftsliv),… så ser jeg, at dette ikke kommer under formålet til friluftsloven.
    Finnes det lover som gir en rett til slike ting? Eller må en ha grunneieres tillattelse, til slik type overnatting?

  5. Kjære Marianne,

    Ville bare si at jeg er imponert over hvor mye du får til. Navnet ditt dukker opp overalt, og du skriver artikler i et tempo det er vanskelig å holde tritt med. Denne hjemmesiden er veldig nyttig, og jeg viser den alltid til studentene når jeg foreleser om friluftsloven.

    Stå på videre!

    Beste hilsen Nikolai K. Winge

  6. Hei. Flott side du har. Mye bra info.

    Jeg har imidlertid ikke klart å finne spørsmålet nedenfor. Håper du kan hjelpe meg.

    I en reguleringsplan så er det regulert inn Friområde og Badeplass i et hytteområde ved sjøen. Alle formålene ligger slik til at de neppe vil kunne defineres som innmark ut fra nærhetne til hyttene. I reguleringsbestemmelsene er det det sagt at områdene er «felles for hyttene i reguleringsplanen». Hvordan vil dette påvirke allmennhetens mulighet for bruk av disse områdene? Vil en slik reguleringsbestemmelse «oppheve» friluftslovens bestemmelser?

    Bjørn

    • Spørsmålet ditt er høyst relevant og aktuelt. Først vil det være et
      spørsmål om planen allerede er gjennomført (er utbyggingen ferdig) eller
      er det nettopp bare en plan – for fremtidig arealbruk?

      Forutsatt at planen er gjennomført – Det er ingen direkte kobling mellom
      arealformålet i planen og allmennhetens rettigheter. Men friluftsloven ble
      utformet i en tid da plan- og bygningsloven ikke eksisterte, og disse to
      lovene er ikke så godt harmonisert. Jeg har skrevet en artikkel om
      dette i tidsskriftet Kart og plan 2013 nr. 4: https://allemannsrett.files.wordpress.com/2013/12/kart-og-plan-4-2013-forholdet-mellom-friluftsloven-og-pbl2.pdf

      Planbestemmelser kan sette til side friluftslovens ferdselsregler. Det
      følger av friluftsloven § 19. Men det er ikke uten videre sikkert at
      planbestemmelsen du refererer skal forstås slik at allmennheten ikke har
      adgang. Det må vurderes i lys av flere momenter. Har området utmarkspreg,
      hva er avstanden til bebodde hus, har allmennheten adkomstmuligheter til
      arealet osv.

      Lykke til!

  7. Kan man gå igjennom hagen for å komme ned til stranda selv om huset ligger bare 20 meter i fra stranda? Blir strandeiendommen «mer» privat selv om den er liten?

    • Det er litt vanskelig å gi et oppklarende svar uten å kjenne forholdene på
      stedet nærmere – og det har jeg dessverre ikke anledning til å gå inn i.

      Men kort fortalt er størrelsen på tomten ikke i seg selv avgjørende. Det
      sentrale er at man ved ferdsel må holde seg utenfor «den private sone»
      rundt bebyggelse. Det praktiske problemet er at det ikke finnes noen fast
      avstandsgrense. Gjennom Høyesteretts praksis er det trukket opp njoen
      retningslinjer. I en sak fra 2005 (Hvaler) var det tillatt å passere ca 16
      meter fra hovedhuset og 7,5 meter fra annekset på en fritidseiendom i
      strandsonen. I en annen sak fra 2008 sa Høyesterett at det ikke var
      tillatt å gå over en gresslette der avstanden til bygningene varierte fra
      15 til 30 meter. I 2012 (Nesodden) aksepterte Høyesterett ferdsel så nær
      bebyggelsen som 5,5 meter, men der lå bygningen flere meter høyere i
      terrenget, så ferdselen ble vurdert å ikke være til sjenanse for beboerne.
      Terrengforholdene vil derfor også være et moment når man skal vurdere om
      ferdselen er til sjenanse eller ikke.

      Ferdsel 20 meter fra bygning er nær, så det er nok ikke uten videre
      sikkert at det er tillatt å ferdes der, området vil kunne defineres som
      «innmark» i friluftslovens forstand. Men terrengforholdene på stedet vil
      som nevnt også kunne spille inn.

  8. Hei Marianne!
    Takk for meget flott webside.
    Jeg hr ikke klarhet i Friluftslovens §9 om telting ikke nærmere enn 15 meter fra «bebodd hus (hytte)». Betyr dette at man allikevel kan telte nærmere enn 150 meter om huset den natten ikke er bebodd av noen?

  9. Gode Marianne, er vi så hedlige at du melder deg på NM i litteraturformidling også i år? Påmeldingsfrist 31. august, NM er 26. september. Beste helsing jan Kløvtad, hyra inn som prosjektleiar

    • Hei Casper, dette var ikke noe lite spørsmål 🙂
      Det korteste svaret jeg kan gi er vel at allemannsretten gir alle mennesker tilgang til naturen, også for dem som ikke selv eier eiendom. Allemannsretten er rettsreglene som sikrer muligheten til å drive med friluftsliv.

      Vennlig hilsen Marianne

  10. Hei Marianne!
    Som grunneier har jeg stor glede av boken din og ser i kapitel 5.2.5 «Organiserte aktiviteter» at du mener at skoleklassers bruk av utmark faller inn under begrepet «Organisert bruk av allemannsretten» og dermed krever grunneiers tillatelse. Dette er jeg enig i, men får liten støtte hos de aktuelle skolers rektorer selv om en av dem skriftlig uttaler følgende: «Utmarksområdet er mye benyttet som uteskoleområde for elever ved skolen. Nærheten til skolen gjør at vi allerede fra 1. klasse kan benytte deler av åsen til læringsaktiviteter i ulike fag.» og «Nærhet til skolen gjør at området er i bruk flere ganger i uka for ulike elevgrupper.»

    Bortsett fra at vanlig folkeskikk burde tilsi at skolen burde spørre grunneier om tillatelse til slik omfattende bruk, finnes det ytterligere dokumentasjon på at dette faktisk faller inn under organisert bruk og krever grunneiers tillatelse?

    Vennlig hilsen Einar

  11. Hei, har også et lite spørsmål – kommer kommersiell bruk av utmark/innmark (til f.eks toppturer) inn under allemannsretten eller skal det regnes som «organisert aktivitet» og krever da tillatelse fra grunneier.?

  12. Hei, Marianne. Så igjennom dette og det ser ut som om du ikke svarte Magnus i mai 2013.(?) Han har interessante spørsmål. Svaret må vel være: Allemannsretten er ikke forbeholdt de som har spesielle (aktverdige) motiver. Men Stortinget var i 1996 farlig nær å bestemmer nettopp dette når de endret formålsparagrafen i friluftsloven. Som Håvard Steinsholt sa en gang: Man kan dømmes for å ha ranet en bank, men ikke for å ha forsøkt å rømme gjennom skogen. + Det er lov å gå i skogen på trass! Ferdsel eller oppholdt i utmark er ikke nødvendigvis «helsefremmende» eller «trivselskapende».
    Her kommer vel også noe av historikken inn i bildet: Grunneiere ønsker tilgang til utmark for å kunne komme seg til egen eiendom. Yrkesutøvelse i ly av allemannsretten er lovlig.

  13. THG: Kommersiell bruk er like lovlig for ikke-kommersiell bruk. Stortinget har avvist ønske fra enkelte hold om å skille på kommersiell og ikke-kommersiell bruk av allemannsretten.

  14. Hei Marianne! Jeg var på Matrikkeldagene og hørte ditt interessante foredrag, men rakk ikke å få stilt følgende spørsmål: Når du går fra din parkerte bil over annen eiendoms utmark til fritidseiendommen du selv eier, er det da allemannsretten som gjelder eller kreves det en tinglyst gangrett for å ferdes til og fra hytta? Har forstått det slik at allemannsretten kun gjelder tilfeldig ferdsel i utmark, mens går du mellom bilen og hytta er det snakk om systematisk bruk da det antas at en går i samme trasè hver gang. Er det riktig forstått? På forhånd takk for svar!
    Vennlig hilsen Ivar

  15. Hei!

    Jeg er født og oppvokst i Norge av norske foreldre, jeg trenger
    et stykke land og leve på og av, men hele landet er tilsynelatende opptatt.
    Har en jordboer rett til jord og bo på i følge norsk lov?

    Det er forøvrig helt uaktuelt for meg med et økonomisk avhengighetsforhold
    av noe slag, derav nysgjerrigheten rundt emnet.

    Hilsen Terje

  16. Tilbaketråkk: Allemannsrett, fugler & grønt gras | reXyz

  17. Hei Elin.
    Jeg håper du kan hjelpe med et svar på en ting jeg ikke helt har klart å finne rede i.
    Det dreier seg om gjennleggelse av ting i utmark.
    Jeg har over tid hatt et telt, fiskestang og kokeutstyr liggende i «depot» gjemt under en stein ved et fiskevann på fjellet, og har flere gange tenkt på hva der egenlig er lov.
    Og er der strengere regler i nasjonalparkerne? (sikkert).

  18. Hei Marianne!
    Jeg er flittig bruker av utmark sommer og vinter og det er det mange som er i bygda jeg bor i. Et område er spesielt populært og det er to hovedferdselsårer (stier i utmark) inn til dette området. En av disse to stiene ble i høst forsøkt sperret av grunneier ved at han la ned store trær på tvers av stien på tre plasser.
    Jeg er kjent med at eksisterende stier kan ryddes av hvem som helst inntil en meter til begge sider. Stemmer dette, og går i så fall fjerning av «skadeverket» til grunneieren inn under bestemmelsen?
    Setter stor pris på svar:-)
    Hilsen Terje

  19. Utgangspunktet er at grunneieren har rett til å bruke og skjøtte sin egen eiendom, herunder ta den i bruk på nye måter innenfor lovgivningens rammer. Friluftslovens forbud mot ulovlige stengsler og ferdselshildringer (§ 13) retter seg kun mot sjikanøse handlinger, det vil si handlinger som ikke har annet nytteformål enn å hindre lovlig ferdsel. Brudd på reglene om ulovlige stengsler kan meldes kommunen. Det er kun friluftsmyndighetene (ikke den enkelte turgåer) som har lov til¨å håndheve overtredelser.

    Du skriver: «Jeg er kjent med at eksisterende stier kan ryddes av hvem som helst inntil en meter til begge sider.»

    Dette må være en misforståelse. Noen slik regel finnes ikke. Tvert imot må tilrettelegging for ferdsel og rydding av stier alltid ha grunneierens samtykke, eller bygge på en annen tillatelse (for eksempel fra forvaltningsmyndighetene i verneområder).

    Les mer om hindringer for lovlig ferdsel i Friluftsloven med kommentarer, særlig side 325 flg.

    Lykke til!

  20. Vi lager skispor på dugnad på innmark med grunneiers tillatelse, såkalte bygdeløyper. Disse går på vanlig dyrka mark. Vi opplever at det blir brukt som fotturløype. De går oppi skisporene, gjerne med hund, ofte to og to, så hele bredden blir full av spor.
    Er dette tillatt? Det ødelegger mye, og våre brukere er de som går på ski bare når de kan gå hjemmenifra, siden løypene er veldig flate og passer eldre meget bra.

  21. Innmark(dyrket mark og innmarksbeite ) på gården der jeg bir er regulert til hensynssone friluft ikommuneplanen. Det står i retningslinjene at det skal lages avtale med grunneierne omfriluftsliv om vinteren. Hvis ikke grunneierne er enig, kan det lages en reguleringsplan. Er hensynssone friluft på innmark gjennomførbar? Hensynssone friluft etter plan- og bygningsloven gjelder hele året. Etter friluftsloven er det ikke lov å ferdes på innmark sommerstid.

  22. Hei Marianne,
    Jeg ble akkurat forsøkt bortvist fra en badeplass ved et innlandsvann i Vestfold der vi har badet i alle år. Nå er det ny grunneier på en hytte, som åpenbart også eier grunnen til badeplassen. I følge friluftslovens paragraf 8 har vi jo rett til å bade der. Men nå har den nye grunneieren begynt å slå grasset og satt ut en sittebenk som det står «PRIVAT» på. Har han dermed gjort det om til innmark? Badeplassen er avskåret fra selve hyttetomta med en vei og det er god avstand, men han har også hogd alle trærne – så alle badegjester er nå synlig fra hytta, men det er vel ikke sjenanse nok?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s